Forsvarets spesialkommando

Forsvarets spesialkommando har sammensatte oppgaver og oppdrag. Mens den på 1980-tallet i utgangspunktet var en militær avdeling opprettet for å bistå politiet ved terroraksjoner har den fra 1990-tallet utviklet seg til en internasjonalt anerkjent spesialstyrke (Special Operation Force, SOF). Avdelingen er som sådan et fleksibelt og strategisk redskap for norske myndigheter i fred, krise og krig, hjemme og ute.

Samtidig er bistand til politiet, ved terrorbekjempelse, opprettholdt som en hovedoppgave. Slik støtte kan være aktuelt ved terrorangrep rettet mot olje- og gassinstallasjoner til havs eller installasjoner på land, så vel som norske mål i utlandet, inklusive ved gisseltaking.

FSK har både nasjonal og internasjonal beredskap for spesialoperasjoner generelt og kontraterroroperasjoner spesielt. Avdelingen trener og øver sammen med nasjonalt politi og norske militære avdelinger, så vel som med utenlandske spesialstyrker. Trening og øving med militære styrker fra andre land skjer både i Norge og utlandet. FSK har tradisjonelt et særlig nært faglig samarbeid med britiske og amerikanske spesialstyrker.

FSK står også for spesialisert soldat- og offisersutdanning. Avdelingen utdanner spesialjegere og fallskjermjegere til egen organisasjon og andre deler av Forsvaret. FSK har videre fagansvar for all fallskjerm- og spesialjegertjeneste, samt kontraterrortjeneste, i Forsvaret.

FSK er trent og utrustet for operasjoner på land og installasjoner og fartøyer til havs. Avdelingen er trent for innsetting fra luft (helikopter og fly) og fra sjø (fartøyer, inklusive ubåter).

Forsvarets spesialkommando er en stående, operativ avdeling med vervede (fulltids) soldater, som er organisert i kampskvadroner. FSK var lenge en del av Hærens jegerkommando (HJK), og som sådan en del av Hæren. Etter opprettelsen av Forsvarets spesialstyrker (FS) i 2014, er FSK underlagt denne.

FSK har en egen utdanningsavdeling som tilbyr utvalgte kandidater å gjennomføre førstegangstjenesten ved Fallskjermjegertroppen eller Jegertroppen. Sistnevnte består av kvinnelige vernepliktige soldater. Avdelingen har egen våpenskole med fagansvar for hele Forsvaret.

Det ligger i spesialstyrkenes natur at oppgavene, kapasiteten og virksomheten ikke fullt ut skal være offentlig kjent. Ennå langt ut på 1990-tallet var eksistensen og oppgavene til FSK knapt nok kjent, men særlig som følge av operasjonene i Afghanistan fra tidlig på 2000-tallet er mye mer blitt offentliggjort. Fortsatt vil mye av aktiviteten være hemmelig, og blant annet deltakelse i operasjoner ute vil ikke nødvendigvis være kjent før i ettertid.

Soldater fra Forsvarets spesialkommando har fra midten av 1990-årene deltatt i en rekke internasjonale operasjoner, først på Balkan, senere framfor alt i Afghanistan, dernest i Midtøsten.

FSK lenge var en integrert del av Hærens jegerkommando (HJK), og det var HJK som stilte bidrag til operasjoner ute, men med personell som samtidig inngikk i FSKs oppsetning.

• Se også artikkelen om Hærens jegerkommando.

Som FSK har avdelingen deltatt i Nato-ledede operasjoner i Afghanistan (ISAF og RSM) og i kampen mot Den islamske stat (IS) i Syria og Irak (OIR).

Forsvarets spesialkommando har utspring i Hærens Fallskjermjegerskole – og tilhørte først – Hærens Jegerskole, senere Hærens jegerkommando (HJK). Foranledningen for at Stortinget i 1979 vedtok at en slik avdeling skulle opprettes var trusselen om terror mot oljeinstallasjonene i Nordsjøen, og politiets behov for støtte ved slike hendelser.

FSK inngikk lenge i Hærens jegerkommando (HJK) som en integrert del av denne, og benevnelsen FSK ble formelt kun brukt i rollen som styrke for nasjonal krisehåndtering. Etter hvert som FSK ble offentlig kjent ble hele avdelingen en tid kalt Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK). Skillet, som etter hvert ble visket ut, gikk primært på oppdrag, ikke organisering: FSK var opprettet for kontraterror hjemme; HJK var innrettet mot operasjoner ute.

Fra 2000 ble en egen beredskapstropp for spesialoperasjoner etablert innenfor HJK. Internt ble den kalt Innsatsstyrken (i praksis FSK), som en kampenhet for nasjonale oppdrag, mens Beredskapstroppen (i praksis HJK) særlig var tiltenkt utenlandsoppdrag. HJK deltok i flere omganger i operasjoner i Afghanistan, og dette førte til at organisasjonen ble endret, med flere og mer spesialiserte enheter.

• Bakkeli, Tom (2013). Krigere og diplomater. På innsiden av Forsvarets spesialkommando. Kagge forlag.
• Hammersmark, John Inge (2015). Norske spesialstyrker. Fra skjult ressurs til politisk spydspiss. Forsvarets stabsskole.
• Melien, Tor Jøren (2012). Våre hemmelige soldater. Norske spesialstyrker 1940–2012. Spartacus forlag.
• Bakkeli, Tom (2007). Norges hemmelige krigere. Kommandosoldater i kamp mot terror. Kagge forlag.

• Forsvarets spesialstyrker
• Marinejegerkommandoen