.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fonogramkonvensjonen er en konvensjon som tar sikte på å etablere et internasjonalt vern for plateprodusenter og andre produsenter av lydopptak mot kopiering av deres innspillinger. Undertegnet 29. okt. 1971.

Faktaboks

Uttale
fonogrˈamkonvensjonen
Også kjent som
Convention for the Protection of Producers of Phonograms against Unauthorized Duplication of their Phonograms

Konvensjonens praktiske betydning er sterkt redusert som følge av økt oppslutning om andre konvensjoner, særlig TRIPS-avtalen som i artikkel 14 gir fonogramprodusenten samme vern, og dessuten Romakonvensjonen av 1961, som til dels gir bedre vern, men som USA ikke har tiltrådt.

Beskyttelsen kan gjøres avhengig av at alle eksemplarer av opptaket er utstyrt med tegnet og årstallet for første utgivelse, samt rettighetshaverens navn eller varemerke. Dette kreves ikke for beskyttelse i Norge. Konvensjonen berører ikke opphavernes rett til de innspilte verker (se Bernkonvensjonen, opphavsrett, Verdenskonvensjonen om opphavsrett) eller de utøvende kunstnernes rett til sine prestasjoner (se Romakonvensjonen, utøvende kunstnere). Den er tiltrådt av 80 land (per 2021), deriblant Norge.

I Norge er konvensjonens krav oppfylt gjennom bestemmelsen i åndsverkloven som med visse unntak bestemmer at lydopptak ikke må ettergjøres uten produsentens samtykke før det er gått 50 år etter utløpet av det år da innspillingen fant sted. Offentliggjøres opptaket innen denne tid, regnes de 50 årene fra utløpet av det året da opptaket første gang ble offentliggjort.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg