Bjälboættens våpen

Folkungene var en svensk stormanns- og kongsætt i middelalderen. I Erikskrøniken og i svenske, danske og islandske annaler betegner navnet en stormannsgruppe i Mälarlandskapene, særlig i Uppland. Som opphavsmann nevner Erikskrøniken en Folke jarl, trolig han som falt i 1210 i kamp med Sverker 2. Karlsson. Folkungene nevnes også som opprørere mot Birger jarl i 1251 og Magnus 1. Ladulås i 1280. De omtales ikke i senere kilder fra middelalderen.

Faktaboks

Også kjent som

Bjälboætten

Benevnelsen folkungeætten er i eldre historieskriving også blitt brukt om Birger jarls ætt. Olaus Petri (1493–1552) var den første som brukte navnet på denne ætten, og denne uriktige tradisjon fikk senere hevd. Birger jarl (død 1266) var gift med en søster av kong Erik 11. Eriksson. Birger hadde den virkelige makten i hans regjeringstid. Birgers sønn Valdemar ble konge ved Eriks død i 1250, og slekten satt med kongemakten til 1363. Slekten regjerte også i Norge i årene 1319–1387 (Magnus 7. Eriksson, Håkon 6. Magnusson og Olav 4.) og i Danmark i årene 1375–1387 ved Olav 4. Håkonsson (som dansk konge kjent som Oluf 2.).

I nyere historieforskning omtales Birger jarls ætt oftere som Bjälboætten. Gjennom giftermål på tvers av landegrensene kom Bjälboætten til å forberede de nordiske unionene i senmiddelalderen.

Bjälboættens våpen var svensk kongevåpen under flere konger, men ble avløst av våpenet med Tre kronor under Albrekt av Mecklenburg. Senere har det inngått sammen med Tre kronor i våpen for Erik av Pommern, Christoffer av Bayern, Karl Knutsson Bonde og for alle svenske konger fra Gustav Vasa i 1523 til Carl 16. Gustaf.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg