Faktaboks

PFLP
forkortelse for engelsk Popular Front for the Liberation of Palestine

PFLP er det engelske navnet på Folkefronten for Palestinas frigjøring, en palestinsk politisk organisasjon og væpnet motstandsbevegelse. Den ble grunnlagt i 1967 med mål om å etablere en palestinsk stat i det tidligere mandatområdet Palestina.

PFLP har røtter tilbake til Den arabiske nasjonalistbevegelsen (Harakat al-Qawmiyyin al-Arab), som ble dannet av George Habash i 1953. Det er en av de eldste og mest toneangivende palestinske frigjøringsorganisasjonene, og tilhører den mest radikale og militante del av nasjonalistbevegelsen. PFLP tok tidlig i bruk terror som middel i kampen mot Israel, og blir i flere land regnet som en terroristorganisasjon.

Historikk

PFLP ble dannet i kjølvannet av Seksdagerskrigen i 1967. Det var særlig etter denne at den væpnede palestinske kampen tok til, og palestinsk gerilja opererte særlig fra Egypt, Jordan og Libanon.

Etableringen 11. desember 1967 skjedde ved at tre mindre grupper slo seg sammen, for i 1968 å gå inn i paraplyorganisasjonen Palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO). PFLP har tradisjonelt hatt posisjonen som den nest mest innflytelsesrike gruppen i PLO, etter al-Fatah.

Splittelser

PFLP opplevde på slutten av 1960-tallet og tidlig i 1970-årene flere splittelser som følge av politisk uenighet. De viktigste avskallingene førte til etableringen av de to radikale grupperingene Den demokratiske folkefronten for Palestinas frigjøring (DFLP), ledet av Nayef Hawatmeh, og PFLP–General Command (PFLP–GC), ledet av Ahmed Jibril. På samme tid etablerte PFLP samarbeid med radikale grupper og terroristorganisasjoner i andre land, framfor alt Den japanske røde armé (JRA), samt den tyske Baader-Meinhof-gruppen og Den irske republikanske armé (IRA). Samarbeidet med JRA førte blant annet til massakren på Lod-flyplassen i Tel Aviv i 1972, samt flere flykapringer.

Flykapringer

Et lufthansa-fly som ble kapret av fire PFLP-medlemmer i 1977 fotografert da det mellomlandet i Dubai. Ferden endte til slutt i Mogadishu i Somalia, der tre av de fire PFLP-medlemmene ble drept og passasjerene befridd av tyske spesialstyrker.
/AP/NTB.

PFLP var den første organisasjon som tok i bruk flykapringer som aksjonsform; første gang av et fly fra det israelske selskapet El Al, på vei fra Roma til Tel Aviv, i 1968. Organisasjonen kapret flere fly tidlig på 1970-tallet, blant annet fire maskiner som ble tatt til Jordan og sprengt. Dette førte til at PFLP ble forbudt i Jordan. Deretter opererte gruppen særlig fra Libanon og Syria, med hovedkvarter i Damaskus.

PFLP var også ansvarlig for kapringen av flyet som ble tatt til Entebbe i Uganda i 1976, hvoretter gislene ble satt fri av israelske kommandosoldater i den såkalte Entebbe-aksjonen.

Støttespillere

Organisasjonen har vært støttet av flere arabiske regimer, først Egypt under Gamal Abdel Nasser, deretter særlig fra Libya, Syria og Sør-Jemen, og i nyere tid fra Syria og Iran. Den orienterte seg tidlig mot Kina, og fikk også lenge støtte fra Sovjetunionen. Oppløsningen av Sovjetunionen svekket PFLP, som dermed ble en mindre synlig aktør i palestinsk politikk og militær kamp.

Ledere

PFLPs første leder George Habash i 1976.
AP/NTB.

PFLP var fra starten ledet av George Habash, en kristen palestiner. Han trådte i 2000 tilbake, og ble erstattet av Abu Ali Mustafa, som i 2001 ble drept i et israelsk attentat, for å bli etterfulgt av Ahmad Sa’adat. Han ble knyttet til drapet på den israelske statsråden Rehavam Zeevi i 2001 og deretter fengslet. Dette var det første attentat mot et israelsk regjeringsmedlem.

Selvmordsangrep

PFLP trappet opp sin aktivitet under det andre palestinske opprøret (intifada), og fra 2002 skal gruppen ha stått bak flere selvmordsaksjoner i Israel. I november 2014 påtok PFLP seg ansvaret for overfall og drap på fire rabbinere i en synagoge i Jerusalem. Gruppen har også stått bak flere tilfeller av rakettbeskytning mot Israel fra Gaza, særlig i 2008–2009. De væpnede aksjonene er vesentlig gjennomført av PFLPs militære del, kjent som Abu Ali Mustafa-brigadene.

Politikk

PFLP har fra starten tilhørt venstresiden i palestinsk politikk, gjennom å forfekte militær kamp og å være forankret i marxistisk tenking. Den politiske plattformen er dertil tuftet på prinsippene om nasjonalt palestinsk selvstyre og pan-arabisme. Organisasjonen har sett på frigjøringen av Palestina som del av den arabiske kampen for selvhevdelse, mot vestlig imperialisme – herunder den sionistiske staten Israel – så vel som mot hva den har ansett som korrumperte arabiske regimer.

I likhet med andre palestinske motstandsgrupper startet PFLP frigjøringskampen med forutsetning at staten Israel måtte opphøre. I stedet skulle det dannes én stat i det tidligere mandatområdet Palestina. PFLP har i prinsippet opprettholdt målet om en slik énstatsløsning, selv om gruppen i praksis har akseptert en tostatsløsning – med én israelsk og én palestinsk stat side ved side – men da som et skritt på veien mot den ene staten.

I tillegg til et marxistisk-leninistisk og pan-arabisk fundament, er PFLP en sekulær bevegelse. PFLP har inntatt en militant linje innen PLO og ofte vært i opposisjon til al-Fatah. Dette kom ikke minst til uttrykk på 1980-tallet da al-Fatah under Yasir Arafat beveget seg i retning av anerkjennelse av Israel, og deretter inngåelsen av Oslo-avtalene. PFLP motsatte seg fredsforhandlingene, avviste Oslo-avtalene og har vært kritisk til de palestinske selvstyremyndighetene. Da PFLP stilte opp i det palestinske valget i 2006, fikk listen 4,2 prosent av stemmene.

PFLP gikk inn i PLO i 1968, men trakk seg ut av eksekutivkomiteen i 1974, for å slutte seg til den såkalte avvisningsfronten, men sluttet seg til komiteen igjen i 1981.

PFLP anses for å ha størst oppslutning i Ramallah-området på Vestbredden, mindre i Gaza.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg