kommune i Vest-Agder fylke, dannet 1965 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Flekkefjord, Nes, Hidra, Gyland og en del av Bakke. Nåværende grenser fra 1987, etter grenseregulering mot Sirdal. Flekkefjord strekker seg fra Listafjorden/Fedafjorden i sørøst til Åna-Sira i nordvest, grenser i vest mot Rogaland, i nord mot Sirdal og i øst mot Kvinesdal.
Natur
Berggrunnen består av bergarter fra prekambrium, overveiende gneiser og granitter. Langs kysten er tallrike øyer med Hidra som den største. Fastlandet har bratte kyster, og her opptrer en fosforfattig bergart som gjør landskapet omtrent vegetasjonsløst. Landskapet innover er sterkt kupert med skogkledde åser opp til 674 moh. (Øykjaheia) i nordvest. Mange elver, vann og mindre dalfører. Nord for Sira stasjon utgjør Sirdalsvatnet (53 moh.) en viktig del av landskapet, og på grensen til Rogaland lenger sør Lundesvatnet (49 moh.). Stolsfjorden skjærer seg nordover mot Flekkefjord tettsted, som ligger på begge sider av et trangt sund, ca. 10 km fra Fedafjorden. Lenger inne heter fjorden Grisefjorden. Store deler av kystsonen vurderes utlagt til landskapsvernområde.
Bosetning
Om lag 2/3 av befolkningen i kommunen er samlet i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Flekkefjord (5719 innb. 2007). Øya Hidra, med Kirkehamn og andre fiskevær, har hatt fraflytting til fastlandet. Kommunen har hatt nær uendret folketall på 1900-tallet.
Næringsliv
Flekkefjord har et allsidig næringsliv, med i alt 22 % av yrkestakerne sysselsatt i industri (2001), bl.a. mekanisk industri, skipsbyggeri, plastbåtfabrikk, lærfabrikk og fiskeindustri. Bare privat og offentlig tjenesteyting har større andel yrkestakere (38 %), og byen er service- og handelssenter for et stort omland. Flekkefjord er en viktig fiskerikommune; det fiskes særlig torsk og skalldyr. Dessuten har kommunen en betydelig produksjon innen oppdrettsnæringen. Jordbruket består av mindre bruk med vekt på husdyrhold. Det er stort sauehold i de indre bygdene.
Agder-Flekkefjords Tidende kommer ut tre ganger i uken.
Samferdsel
Flekkefjord ligger ved E 39; Rv. 44 tar av fra denne, går gjennom tettstedet og over Hauge til Egersund og videre til Sandnes. Rv. 42 (Arendal–Egersund) går så vidt gjennom den indre delen av kommunen. Flekkefjordbanen nedlagt 1991, var opprinnelig en del av jernbanestrekningen Stavanger–Flekkefjord, som ble åpnet 1904. Da Sørlandsbanen ble fullført 1944, ble strekningen Sira–Flekkefjord en sidebane av Sørlandsbanen.
Offentlige institusjoner
Flekkefjord svarer til sognene Flekkefjord, Hidra, Gyland og Bakke i Flekkefjord prestegjeld, Lister prosti i Agder bispedømme, Flekkefjord lensmannsdistrikt i Agder politidistrikt og hører under Lister tingrett.
Historikk og kultur
Flekkefjord vokste opp på trelasthandelen med Nederland på 1600-tallet. Et godt bevart trehusmiljø i «Hollenderbyen» er fra denne tiden da trelasthandelen med Nederland oppstod. Tollsted 1650. Rikt sildefiske 1825–35 gav fortsatt vekst til byen. Deretter vokste garveri-industri og en viss skipsfart frem. Kjøpstad fra 1842. Den gamle bykjernen ligger på en liten slette med vann på tre sider og en bratt ås i vest. Mye av den gamle bebyggelsen er bevart slik at byen gir inntrykk av helhet og særpreg. Siden har bebyggelsen vokst i soner utover i til dels sterkt kupert terreng. I sentrum er deler av bebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet bevart. Til denne hører det gamle Rådhuset, det tidligere apoteket, Anders Beers hus og det nåværende Flekkefjord Museum, som alle ble fredet i 1923. Galleri Omland på Fritun på Hidra åpnet 1996. Flekkefjord kirke, åtte-kantet trekirke i empirestil, bygd 1833.
Kommunevåpenet
(tegnet 1899) har en rød losskøyte på fire røde bølger mot en gull bakgrunn; viser til lossvirksomheten i tidligere tider.
Navnet er en avledning av gårdsnavnet Flikka.