Firerbanden

Før kulturrevolusjonen hadde medlemmene av Firerbanden begrenset makt og innflytelse. Mao Zedong hadde imidlertid et godt forhold til de fire, blant annet fordi de var kritiske til mer moderate deler av kommunistpartiet med blant andre Deng Xiaoping og Liu Shaoqi.

Fra 1965 begynte gruppen å få større betydning da Jiang Qing og Yao Wenyuan markerte seg med å fordømme et teaterstykke av Wu Han, «Hai Rui avsettes fra embetet». Stykket ble tolket til å være en kritikk av Mao og hans styre, noe som førte til en videre radikalisering av kunst og kultur og regnes derfor som startskuddet for kulturrevolusjonen.

I denne perioden fikk Firerbanden viktigere posisjoner i regjeringen og partiapparatet hvor de fikk avgjørende innflytelse over høyere utdannelse, samfunnsvitenskap, forhold mellom lærer og elev, samt synet på intellektuelle. I tillegg til dette hadde de stor påvirkning på Rødegardistene. Firerbanden opprettholdt sin maktposisjon gjennom hele Kulturrevolusjonen gjennom deres kontroll av media og propagandaapparatet og deres støtte til Mao.

Firerbanden ble arrestert 6. oktober 1976 ved en aksjon ledet av Hua Guofeng. I januar 1981 ble de fire dømt av en særdomstol. Anklagen omfattet mishandling og drap på politiske motstandere, samt blant annet planer om statskupp.

Jiang Qing og tidligere visestatsminister Zhang Chunqiao ble dømt til døden, men dommene ble senere omgjort til livsvarig fengsel. Tidligere viseformann Wang Hongwen fikk livsvarig fengsel og kulturrevolusjonens propagandasjef, Yao Wenyuan, fikk fengsel i 20 år.

Alle firerbandens medlemmer er nå døde. Jiang Qing begikk selvmord i 1991 og Wang Hongwen døde i fengsel i 1992. Zhang Chunqiao ble på grunn av helseproblemer løslatt i 1998 og satt i husarrest i Shanghai til han døde i 2005. Yao Wenyuan ble løslatt i 1996 og døde i 2005.

• Kulturrevolusjonen
• Folkerepublikken Kinas historie
• maoisme