Kvinners rettigheter i Finland omfatter i dag en rekke rettigheter knyttet til arbeidsliv, utdanning og familie.

Historisk var Finland tidlig ute med flere rettigheter for kvinner. Blant annet var Finland det første landet i Europa som innførte kvinnelig stemmerett.

Sysselsetting

I det tradisjonelle jordbrukssamfunnet arbeidet kvinner og menn side om side. Sammenlignet med de andre nordiske land er Finland det landet hvor landbruket lengst har beholdt sin sterke posisjon. Den industrielle revolusjon kom også til Finland, og førte til at kvinner ble trukket med som lønnet arbeidskraft utenfor bruket. Så sent som i 1900 bodde imidlertid fremdeles 87 prosent av den finske befolkningen på landsbygda, og nesten 70 prosent av all økonomisk aktivitet var i landbruket. I 1910 var bare 10 prosent av yrkesaktive kvinner sysselsatt i industri og håndverk, mens 75 prosent arbeidet i landbruket.

Stemmerett

I 1864 ble kontraktfestede ekteskapsinngåelser forbudt, og myndighetsalderen og alder for juridisk selvstendighet for ugifte kvinner ble satt til 25 år. Fra fylte 21 år kunne kvinner søke om – og bli tilkjent – disse rettighetene. I 1898 ble myndighetsalderen senket til 21 år. Velstående kvinner fikk begrenset stemmerett i 1873, og som det første land i Europa innførte Finland alminnelig stemmerett for kvinner i 1906. Kommunal stemmerett kom året etter.

Utdanning

Kvinner fikk begrenset adgang til universitetet i 1870. Adgangsbegrensningen ble i løpet av 1880-årene kun en formalitet, og den ble avskaffet i 1901. Da var 14 prosent av studentene kvinner. Signe Hornborg ble historiens første kvinnelige akademisk utdannede arkitekt da hun gikk ut av Helsinki Polytekniske Institutt i 1890. Først i 1926 ble kvinners universitetsutdannelse formelt godkjent som likeverdig med menns, og kvinner fikk nå adgang til de fleste offentlige embeter.

Kvinnebevegelse

De mange krigene i nyere finsk historie krevde liv og innsats fra både menn og kvinner. Under den finske borgerkrigen i 1917–1918 deltok kvinner aktivt i krigshandlingene på begge sider. Blant de «hvite» ble verdens første lotteforening, Lotta Svärd-föreningen, dannet i 1918.

Den første kvinneorganisasjonen i Finland, Suomen Naisyhdistys, ble dannet i 1884. Den første fagforeningen for kvinner ble dannet av syersker i Helsinki i 1890. I motsetning til i de andre nordiske land hadde mange av pionerene i finsk kvinnebevegelse nært samarbeid med arbeiderbevegelsen.

Likestilling i arbeidslivet

Finland har ratifisert alle FNs internasjonale konvensjoner om likestilling mellom kjønnene, og myndighetene går inn for full likestilling i ekteskap, utdannelse og arbeidsliv. Kvinner utgjør 48,6 prosent av den totale arbeidskraften, og det er kun 7,3 prosent hjemmearbeidende kvinner i aldersgruppen 24–54 år.

I 1995 ble det lovfestet kvinnekvotering innen offentlig ledelse og styrer. Kvinneandelen skal være minst 40 prosent.

Barn og familie

For å minske familienes barnekostnader bevilges flere typer offentlige bidrag. Gravide kvinner og nybakte mødre har krav på fire måneders lønnet svangerskapspermisjon. Fedre har rett til å ta tolv dagers lønnet permisjon i forbindelse med fødselen. Utover dette har en forelder krav på lønnet foreldrepermisjon i sju måneder, og denne tiden kan deles mellom foreldrene. Alle barn under tre år har rett til kommunal barnehage, hvor om lag 50 prosent av barna er. Som et alternativ til dette kan en få «hjemmeværelsesstøtte» for barn under tre år, noe som muliggjør at én av foreldrene er i ulønnet hjemmearbeid. Dette gjør at alle barn i denne aldersgruppen faktisk har et omsorgstilbud.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg