Faktaboks

Fin Serck-Hanssen
Født
1958, Høvik, Bærum
Portrett av Fin Serck-Hanssen
Portrett av Fin Serck-Hanssen
Av .
Fin Serck-Hanssen selvportrettt 1983
Fin Serck-Hanssen selvportrettt 1983
Av .
Gjermund, Queer style 2016
Gjermund, Queer style 2016
Av .
Iggy Pop, 1986
Iggy Pop, 1986
Iggy Pop, 1986
Av .
Uten tittel fra vannserien, 1986.
Uten tittel fra vannserien, 1986.
Av .

Fin Serck-Hanssen er en norsk fotograf, bosatt på Ekely i Oslo. Han er kjent for sine fotografiske serier og portretter fra musikkmiljøer og minoritetsgrupper, som unge punkere, homofile og lesbiske, AIDS-syke, innsatte i fengsler og yrkesskadede pionérdykkere i Nordsjøen. De senere årene har han også engasjert seg i transdebatten og spesielt fulgt den unge transkvinnen Hedda gjennom prosessen i hennes kjønnsbekreftende operasjoner og behandlinger.

Bildene til Serck-Hanssen bærer preg av en direkthet og nærhet til de fotograferte. I flere av seriene bruker han kroppen som tema. Portrettene kjennetegnes av en registrerende, realistisk og ikke-psykologiserende tilnærming. Likevel vises en sårbarhet og en synliggjøring av mennesker i utsatte faser i livet. Bildene blir slik sett stående som sterke vitnesbyrd om enkeltskjebner, deres historier og samfunnet vi lever i.

Serck-Hansen har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland og gjort seg bemerket også internasjonalt. I Norge er han representert i blant annet samlingene ved Preus museum, Henie Onstad Kunstsenter og ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. I England finnes hans arbeider i Victoria & Albert Museum i London og i England National Museum of Photography, Film and Television i Bradford.

Bakgrunn og utdannelse

Musikk- og subkulturelle miljøer

Fin Serck-Hanssen har en bachelorgrad i fotografi fra Derby Lonsdale College of Higher Education i England. Han var ferdig utdannet i 1984, men startet sin fotografiske karriere som musikkfotograf allerede på slutten av 1970-tallet. Han dokumenterte tidlig punk– og rockekonserter fra undergrunnsscenen både i Norge og England og kom nært på legendariske band som Depeche Mode, R.E.M., The Cure og The Clash. Av norske punkband fulgte han Hærverk, Oslo Børs, Kjøtt, The Aller Værste og Wannskrækk.

Kunst, iscenesettelser og oppdrag

Etter tre år med studier i Derby og et år som fotograf i London fikk han tilgang til studio og mørkerom hos reklamebyrået Haugen og Maning i Oslo. Her ble han introdusert til mellomformatskameraet (med negativstørrelser på 6×6 cm) og kunne utvide fototeknikken fra å bruke småbildekamera og normalobjektiv. Han fortsatte å jobbe fra musikkscenen, og parallelt med egne kunstprosjekter tok han også kommersielle oppdrag. Som frilanser har han jobbet med reklame og mote, for uten jobber for NRK, musikkavisa Nye Takter, Det Norske Teatret, Astrup Fearnley Museet og Helseutvalget for homofile.

Kunstnerskap og fotografisk uttrykk

Kroppen som tema

Gjennombruddet fikk han med serien Underwater Color, påbegynt i 1986. Fargefotografiene viser mannskropper i lekne og erotiske bevegelser under vann. Lysbrytningene treffer kroppene og fremhever dem som grasiøse og estetiske objekter. Sterke og stilsikre komposisjoner preger også serien kalt Fugl fra 1991. De utstoppede fuglene er avbildet i det varme fargespekteret mellom gult og rødt. Den harde lyssettingen gir bildene et ekspressivt og dramatisk uttrykk og kan vekke en foruroligende følelse av død og destruksjon. Fotografiene kan tolkes i lys av AIDS-krisen på 1990-tallet, som et memento mori, og derved minne oss på vår egen dødelighet.

Fra outsider til stueren kunstner

Med sitt aller første utstillingsprosjekt 10 blå menn fra 1985 har han skrevet seg inn nyere norsk fotohistorie. Utstillingsplakaten ble sensurert av de homofile selv ved utestedet Metropol i Oslo, som syntes menn i lær og lateks-gummi ble for ekstremt. Utstillingen ble vist på Cafe de Stijl i Oslo i 1985 og i UFFA-huset (Ungdom for fri aktivitet) i Trondheim i 1996. I dag er orginalfotografiet på plakaten, kalt Blåmann, del av Nasjonalmuseets kunstsamlinger. Både fotografiet som kunstform og tabuer fra homomangfoldet har fått en annen aksept.

Politisk og personlig engasjement

Temaene han jobber med, representerer ulike faser og stadier i hans eget liv. Hans bidrag til utstillingen Tema AIDS var et politisk og verdibasert viktig arbeid, som også berørte ham personlig, ettersom han mistet nære venner til sykdommen. Portrettene er i likhet med prosjektet Pionérdykkerne i Nordsjøen fra 2006 gjort i klassisk portrettformat. Serien med nordsjødykkerne bunner i et sosialt engasjement for å belyse deres historier og skjebner, der ulykker og tragedier preget yrkeslivet, uten at de fikk anerkjennelse eller oppreisning. Dykkerne, som var sentrale aktører i utviklingen av norsk oljevirksomhet til havs, ble behandlet som «vår tids krigsseilere». Bildene er tatt analogt, i svart-hvitt, med naturlig lys og har et rent dokumentarisk uttrykk.

I boka Hedda fra 2021 følger Serck-Hanssen en ung transkvinne i midten av tyveårene gjennom en rekke operasjoner rundt i verden. Fotoserien er en lavmælt og empatisk dokumentasjon av et menneske som kjemper for å bli seg selv. Hensikten er å opplyse og avmystifisere og å være til hjelp for andre i samme situasjon.

Regisserte og dokumentariske uttrykk

Serck-Hanssen jobber både digitalt og analogt, og bildeseriene er i både svart-hvitt og farger. Til tross for at arbeidsmetoden, spesielt ved portrettering, har elementer av regi og iscenesettelser over seg, har det intuitive, utforskende og tilfeldige i opptaksøyeblikket alltid spilt inn. Selv definerer han ikke seg selv som en postmoderne kunstner, men flere av seriene befinner seg langt bort fra et modernistisk eller dokumentarisk uttrykk.

Separatutstillinger (utvalg)

  • 10 blå menn, Cafe de Stijl, Oslo, 1983 og UFFA-huset, Trondheim, 1986
  • Fotografier, Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, 1987
  • Bird, Galleri Wang, Oslo, 1991
  • Gaywatch, Fotogalleriet, Oslo, 1996
  • Underwater, Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, 1998 og Trondheim Kunstforening, Trondheim, 2002
  • Album, Stenersenmuseet, Oslo, 2002 og Helsinki City Art Museum, Helsingfors, 2003
  • Pionérdykkerne i Nordsjøen, Galleri Sølvberget, Stavanger, 2006
  • Normalizing Judgement, Oslo Prison, 2008
  • Normalizing Judgement, Bergen Prison, 2009
  • Musikkfoto 1979–1986, Henie Onstad Kunstsenter, 2011 og Galleri Sølvberget, Stavanger, 2016

Fotobøker (utvalg)

  • Sort sofistikert, Cindy Haug og Fin Serck-Hanssen, Cappelen, Oslo, 1986
  • Homage to Nora – Yoko Ono, Ina Blom, Fin Serck-Hanssen, Grøndahl Dreyer, Oslo, 1992
  • Album, Aud Ganberg, Kim Levin, Berndt Arell, Press forlag, Oslo, 2002
  • Våre stemmer Hiv: 30 år i Norge, Morten Borgersen og Fin Serck-Hanssen, Press forlag, 2015
  • Våre liv ME våre stemmer, Jørgen Jelstad, Morten Borgersen og Fin-Serck-Hanssen, Press forlag, 2021
  • Hedda, Genevieve Hudson, Fin Serck-Hanssen, Loose Joints Publishing, 2021

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg