Filmfestivalen i Cannes er en årlig internasjonal filmfestival i Cannes i Frankrike. Den ble første gang avholdt i 1946, og regnes i dag av mange som filmbransjens mest prestisjetunge og viktige festival.
Filmfestivalen i Cannes
Historie
Filmfestivalen i Cannes har røtter i verdens første internasjonale filmfestival, Mostra Internazionale d'Arte Cinematografica, i Norge kjent som Filmfestivalen i Venezia, som ble etablert i 1932. I 1938 ble festivalens hovedvinner endret fra en amerikansk film til den tyske propagandafilmen Olympia, regissert av Leni Riefenstahl, etter press fra Adolf Hitler. Dette førte til at jurymedlemmene fra Frankrike, USA og Storbritannia frasa seg vervet med umiddelbar virkning. Som et resultat ønsket Philippe Erlanger, en fransk diplomat som i 1938 var en del av festivalens jury, å etablere en fransk filmfestival. Denne skulle være tuftet på demokratiske prosesser, og kunsten skulle være fri for politisk påvirkning og innflytelse.
I mai 1939 annonserte franske myndigheter og ordføreren av Cannes at den første festivalen skulle finne sted i september, samtidig med den rivaliserende festivalen i Venezia. Men 1. september samme år invaderte Tyskland Polen, og andre verdenskrig eskalerte. Filmfestivalen i Cannes fikk derfor sin offisielle åpning først 20. september 1946, da med Walt Disney, Roberto Rossellini og Jean Renoir blant gjestene.
Formål
Festivalens uttalte kjerneverdier er å feire og hylle filmen, oppdage nye talenter, og være en internasjonal møteplass for bransjefolk og filmjournalister fra hele verden. Den har også som mål å presentere og vie oppmerksomhet til filmer fra alle kontinenter. I 2019 var de 57 titlene i det offisielle programmet fordelt på 35 ulike produksjonsland, og totalt hadde festivalen akkrediterte deltakere fra hele 170 land (festivalens egne tall).
Program og priser
Program
Festivalen har ulike programmer, både for filmer som deltar i konkurranseprogrammet og for filmer som står utenfor. De to mest kjente er hovedkonkurransen og sideprogrammet Un certain regard. Det avholdes i tillegg en mønstring av gode filmskolearbeider, og en stor messe med omsetning av rettigheter til nye filmer.
I tillegg arrangeres Festival de Cannes Film Week i utvalgte byer utenfor Frankrikes grenser, som Hongkong, Bucuresti og Buenos Aires. Dette for å fremme festivalprogrammets regissører og deres filmer i land hvor de vanligvis ikke vies stor oppmerksomhet.
Priser
Gullpalmen (Palme d'Or ) er festivalens hovedpris som tildeles beste film, og deles ut av en internasjonalt bredt sammensatt jury av regissører og skuespillere. I tillegg gis en pris for beste regi, beste manus, beste kvinnelige og mannlige hovedrolle, og en spesialpris for et livsverk innen filmen. Prisen Caméra d'Or gis til beste debutfilm. Festivalen har også en kortfilmavdeling med en egen Palme d'Or.
Norsk film i Cannes
Flere norske produksjoner har konkurrert og blitt vist i Cannes' ulike programmer. I 1952 ble Arne Skouen første norske filmskaper til å delta i festivalens hovedprogram med sin spillefilm Nødlanding, og han deltok deretter med Sirkus Fandango (1954), Det brenner i natt (1955) og Ni liv (1958). Siden har flere norske filmer konkurrert her, som Per Høsts Same Jakki (1957), Anja Breien med Arven (1979) og Joachim Trier med Louder than bombs (2015) og Verdens verste menneske (2021).
I 2006 ble Bobbie Peers første norske prisvinner i Cannes da hans kortfilm Sniffer mottok Gullpalmen for beste kortfilm, og Renate Reinsve ble historisk i 2021 da hun som første norske skuespiller vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i nevnte Triers Verdens verste menneske. Vibeke Løkkeberg, Unni Straume, Bent Hamer og Eskil Vogt er noen av de norske regissørene som har konkurrert i Un certain regard.
Prisvinnere ved Filmfestivalen i Cannes
Det er ikke delt ut hovedpriser i de årene som ikke er med i tabellen.
Utdelt | Gullpalmen | Grand Prix | Beste regi |
---|---|---|---|
1946 | - | La bataille du rail (Kampen om jernbanen, r: René Clément) | René Clément for Kampen om jernbanen |
1949 | The Third Man (Den tredje mann, r: Carol Reed) | - | René Clément for Au-delà des grilles (Tre hektiske døgn) |
1951 | Miracolo a Milano (Miraklet i Milano, r: Vittorio De Sica); Fröken Julie (r: Alf Sjöberg) | All About Eve (Alt om Eva, r: Joseph L. Mankiewicz) | Luis Buñuel for Los Olvidados (Samfunnets stebarn) |
1952 | Due soldi di speranza (r: Renato Castellani); Othello (r: Orson Welles) | Nous sommes tous des assasins (Vi er alle mordere, r: André Cayatte) | Christian-Jaque for Fanfan la tulipe (Den leende kavaler) |
1953 | Le salaire de la peur (Fryktens lønn, r: Henri-Georges Clouzot) | - | - |
1954 | Jigokumon (Helvetes porter, r: Teinosuke Kinugasa) | Monsieur Ripois (r: René Clément) | - |
1955 | Marty (r: Delbert Mann) | Continente perduto (Det tapte kontinent, r: Leonardo Bonzi, Mario Craveri, Enrico Gras, Francesco A. Lavagnino, Giorgio Moser) | Sergej Vasiljev for Geroite na Sjipka (Heltene fra Sjipka); Jules Dassin for Du rififi chez des hommes (Nattens ulver) |
1956 | Le monde du silence (Den tause verden, r: Jacques-Yves Cousteau) | Le mystère Picasso (Mysteriet Picasso, r: Henri-Georges Clouzot) | - |
1957 | Friendly Persuasion (Det beste i livet, r: William Wyler) | Kanal (r: Andrzej Wajda); Det sjunde inseglet (Det syvende segl, r: Ingmar Bergman) | Robert Bresson for Un Condamné a mort s'est échappé (En dødsdømt er rømt) |
1958 | Letjat sjuravli (Og tranene flyr, r: Mikhail Kalatozov) | Mon oncle (Min forunderlige onkel, r: Jacques Tati) | Ingmar Bergman for Nära livet |
1959 | Orfeu negro (r: Marcel Camus) | Sterne (Stjernen, r: Konrad Wolf) | François Truffaut for Les Quatre Cents Coups (På vei mot livet) |
1960 | La dolce vita (Det søte liv, r: Federico Fellini) | - | - |
1961 | Viridiana (r: Luis Buñuel); Une aussi longue absence (r: Henri Colpi) | Matka Joanna od Aniolów (Nonnen og djevelen, r: Jerzy Kawalerowicz) | Julia Solntseva for Povest plamenjik let (Historien om de flammende årene) |
1962 | O Pagador de Promessas (r: Anselmo Duarte) | Le Procès de Jeanne d'Arc (r: Robert Bresson) | - |
1963 | Il gattopardo (Leoparden, r: Luchino Visconti) | Harakiri (r: Masaki Kobayashi); A príjde kocour (En dag kom en katt, r: Vojtěch Jasný) | - |
1964 | Les parapluies de Cherbourg (Paraplyene i Cherbourg, r: Jacques Demy) | Suna no onna (Kvinnen i sanden, r: Hiroshi Teshigahara) | - |
1965 | The Knack and How to Get It (Hvordan få suksess hos kvinnen, r: Richard Lester | Kwaidan (Gjenferd, r: Masaki Kobayashi) | Liviu Ciulei for Padurea spinzuratilor |
1966 | Un homme et une femme (En mann og en kvinne,r: Claude Lelouch) | Alfie (r: Lewis Gilbert) | Sergej Jutkevitsj for Lenin v Polsje (Lenin i Polen) |
1967 | Blow-Up (r: Michelangelo Antonioni) | Accident (Ulykkesnatten, r: Joseph Losey); Skupljaci perja (Jeg har også møtt lykkelige sigøynere, r: Aleksander Petrovic) | Ferenc Kósa for Tízezer nap |
1969 | If (r: Lindsay Anderson) | Ådalen 31 (r: Bo Widerberg) | Gláuber Rocha for Antonio das Mortes (Antonio – de dødes venn); Vojtěch Jasný for Vsichni dobrí rodáci |
1970 | M.A.S.H (r: Robert Altman). | Indagine su un cittadino al di sopra di ogni sospetto (Hevet over mistanke; r: Elio Petri) | John Boorman for Leo the Last (Leo den siste) |
1971 | The Go-Between (Budbringeren, r: Joseph Losey) | Taking Off (r: Miloš Forman); Johnny Got His Gun (r: Dalton Trumbo) | - |
1972 | La classe operaia va in paradiso (Arbeiderklassens paradis, r: Elio Petri); Il caso Mattei (Affæren Mattei, r: Francesco Rosi) | Solaris (r: Andrej Tarkovskij) | Miklós Jancso for Még kér a nép (Rød salme) |
1973 | Scarecrow (Fugleskremsel, r: Jerry Schatzberg); The Hireling (Leiesvennen, r: Alan Bridges) | La maman et la putain (r: Jean Eustache) | - |
1974 | The Conversation (Avlyttingen, r: Francis Ford Coppola) | Il fiore della mille e una notte (Tusen og én natt, r: Pier Paolo Pasolini) | - |
1975 | Chronique des années de braise (r: Mohamed Lakhdar Hamina) | Jeder für sich und Gott gegen alle (Gåten Kaspar Hauser, r: Werner Herzog) | Michel Brault for Les ordres; Constantin Costa-Gavras for Séction Spéciale (De måtte dø) |
1976 | Taxi Driver (Taxi-sjåføren, r: Martin Scorsese) | Die Marquise von O (r: Eric Rohmer); Cria Cuervos (r: Carlos Saura) | Ettore Scola for Brutti, Sporchi e cattivi (Tarvelige, heslige og vemmelige) |
1977 | Padre Padrone (r: Paolo og Vittorio Taviani) | - | - |
1978 | L'albero degli zoccoli (Treskotreet, r: Ermanno Olmi) | Ciao maschio (r: Marco Ferreri); The Shout (Skriket; r: Jerzy Skolimowski) | Nagisa Oshima for Ai no borei (Sansenes rike) |
1979 | Die Blechtrommel (Blikktrommen, r: Volker Schlöndorff); Apocalypse Now (Apokalypse nå, r: Francis Ford Coppola) | Siberiada (Siberiade, r: Andrej Kontsjalovskij) | Terrence Malick for Days of Heaven (Himmelske dager) |
1980 | Kagemusha (r: Akira Kurosawa); All That Jazz (r: Bob Fosse) | Mon oncle d'Amérique (Min onkel i Amerika, r: Alain Resnais) | - |
1981 | Czlowiek z zelaza (Jernmannen, r: Andrzej Wajda) | Les années lumières (r: Alain Tanner) | - |
1982 | Yol (Veien, r: Yilmaz Güney) | La notte di San Lorenzo (San Lorenzo-natten, r: Paolo og Vittorio Taviani) | Werner Herzog for Fitzcarraldo |
1983 | Narayama bushiko (Balladen om Narayama, r: Shohei Imamura) | Monty Python's Meaning of Life (Monty Pythons Meningen med livet, r: Terry Jones) | - |
1984 | Paris, Texas (r: Wim Wenders) | Napló gyermekeimnek (Dagbok for mine barn, r: Márta Mészáros) | Bertrand Tavernier for Un dimanche à la campagne (En søndag på landet) |
1985 | Otac na sluzbenom putu (Pappa er på forretningsreise, r: Emir Kusturica) | Birdy (r: Alan Parker) | André Téchiné for Rendez-vous |
1986 | The Mission (r: Roland Joffe) | Offeret (r: Andrej Tarkovskij) | Martin Scorsese for After Hours (Natt på Manhattan) |
1987 | Sous le soleil de Satan (Under Satans sol, r: Maurice Pialat) | Monanjeba (Anger, r: Tengis Abuladse) | Wim Wenders for Der Himmel über Berlin (Lidenskapens vinger) |
1988 | Pelle Erobreren (r: Bille August) | A World Apart (En splittet verden, r: Chris Menges) | Fernando Solanas for Sur (Syd) |
1989 | sex, lies & videotapes (sex, løgn & videotape, r: Steven Soderbergh) | Trop belle pour toi (r: Bertrand Blier); Nuovo Cinema Paradiso (Cinema Paradiso, r: Giuseppe Tornatore) | Emir Kusturica for Dom za vesanje (Sigøynernes tid) |
1990 | Wild at Heart (r: David Lynch) | Tilai (Loven, r: Idrissa Ouedraogo); Shi No Toge (r: Kohei Oguri) | Pavel Lungin for Taxi Blues |
1991 | Barton Fink (r: Joel Coen) | Europa (r: Lars von Trier) | Joel Coen for Barton Fink; Maroun Baghdadi for Hors la vie |
1992 | Den goda viljan (r: Bille August) | Il ladro di bambino (Barnetyven, r: Gianni Amelio) | Robert Altman for The Player |
1993 | Ba wang bie ji (Farvel, min konkubine, r: Chen Kaige); The Piano (Piano, r: Jane Campion) | In weiter Ferne, so Nah (Langt borte – så nære, r: Wim Wenders) | Mike Leigh for Naked (Naken) |
1994 | Pulp Fiction (r: Quentin Tarantino); Huo zhe (Å leve, r: Zhang Yimou) | Utomljonnyje solntsem (Brent av solen, r: Nikita Mikhalkov) | Nanni Moretti for Caro diario (Kjære dagbok) |
1995 | Underground (Under jorden, r: Emir Kusturica) | To vlemma tou Odyssea (Odyssevs' blikk, r: Theodoros Angelopoulos) | Mathieu Kassovitz for La Haine (Hatet) |
1996 | Secrets and Lies (Hemmeligheter og løgner, r: Mike Leigh) | Breaking the Waves (r: Lars von Trier) | Joel Coen for Fargo |
1997 | Unagi (Ålen, r: Shohei Imamura); Ta'm e guilass (Smaken av kirsebær, r: Abbas Kiarostami) | The Sweet Hereafter (Den søte ettertid, r: Atom Egoyan) | Kar Wai Wong for Happy Together |
1998 | Mia eoniotita ke mia mera (En evighet, en dag, r: Theodoros Angelopoulos) | La vita è bella (Livet er vakkert, r: Roberto Benigni) | John Boorman for The General (Generalen) |
1999 | Rosetta (r: Jean-Pierre og Luc Dardenne) | L'Humanité (r: Bruno Dumont) | Pedro Almodóvar for Todo sobre mi madre (Alt om min mor) |
2000 | Dancer in the Dark (r: Lars von Trier) | Guizi lai le (r: Jiang Wen) | Edward Yang for A One and a Two |
2001 | La Stanza del figlio (Sønnens rom; r: Nanni Moretti) | La Pianiste (Pianolærerinnen, r: Michael Haneke) | Joel Coen for The Man Who Wasn't There |
2002 | The Pianist (Pianisten, r: Roman Polanski) | Mies vailla menneisyyttä (Mannen uten minne, r: Aki Kaurismäki) | Paul Thomas Anderson for Punch-Drunk Love; Kwon-taek Im for Chihwaseon |
2003 | Elephant (r: Gus Van Sant) | Uzak (r: Nuri Bilge Ceylan) | Gus Van Sant for Elephant |
2004 | Fahrenheit 9/11 (r: Michael Moore) | Oldboy (r: Chan-wook Park) | Tony Gatlif for Exils |
2005 | L'Enfant (Barnet, r: Dardenne-brødrene) | Broken Flowers (r: Jim Jarmusch) | Michael Haneke for Caché (Skjult) |
2006 | The Wind That Shakes the Barley (Vinden som ryster kornet, r: Ken Loach) | Flandres (r: Bruno Dumont) | Alejandro González Iñárritu for Babel |
2007 | Fire måneder, tre uker og to dager (r: Christian Mungiu) | Mogari no mori (r: Naomi Kawase) | Julian Schnabel for The Diving Bell and the Butterfly (Dykkerklokken og sommerfuglen) |
2008 | Entre les Murs (Klassen, r: Laurent Cantet) | Gomorrah (Gomorra, r: Matteo Garrone) | Nuri Bilge Ceylan for Üç maymun |
2009 | Das weisse Band (r: Michael Haneke) | Un Prophète (r: Jacques Audiard) | Brillante Mendoza for Kinatay |
2010 | Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv (r: Apichatpong Weerasethakul, Thailand) | Des hommes et des dieux (r: Xavier Beauvois) | Mathieu Amalric for Tournée |
2011 | The tree of life (r: Terrence Malick) | Bir Zamanlar Anadolu'da (r: Nuri Bilge Ceylan); Le Gamin au Vélo (r: Dardenne-brødrene) | Nicolas Winding Refn for Drive |
2012 | Amour (r: Michael Haneke) | Reality (r: Matteo Garrone) | Carlos Reygadas for Post Tenebras Lux |
2013 | Blå er den varmeste fargen (r: Abdellatif Kechiche) | Inside Llewyn Davis (r: Coen-brødrene) | Amat Escalante for Heli |
2014 | Winter sleep (r: Nuri Bilge Ceylan) | Miraklene i Toscana (r: Alice Rohrwacher) | Bennett Miller for Foxcatcher |
2015 | Dheepan (r: Jacques Audiard) | Sauls sønn (r: László Nemes) | Hou Hsiao-hsien for The Assassin |
2016 | I, Daniel Blake (r: Ken Loach) | Det er bare verdens undergang (r: Xavier Dolan) | Cristian Mungui for Graduation; Olivier Assayas for Personal shopper |
2017 | The Square (r: Ruben Östlund) | 120 beats per minute (r: Robin Campillo) | Sofia Coppola for The Beguiled |
2018 | Shoplifters (r: Hirokazu Kore-eda) | BlacKkKlansman (r: Spike Lee) | Paweł Pawlikowski for Cold War |
2019 | Parasite (r: Bong Joon-ho) | Atlantics (r: Mati Diop) | Dardenne-brødrene for Young Ahmed |
2021 | Titane (r: Julia Ducournau) | Delt mellom Ghahreman (r: Asghar Farhadi ) og Sovekupé nr 6 (r: Juho Kuosmanen) | Leos Carax for Annette |
2022 | Triangle of Sadness (r: Ruben Östlund) | Delt mellom Stars at noon (r: Claire Denis) og Close (r: Lukas Dhont) | Park Chan-Wook for Heojil kyolshim |
2023 | Anatomy of a Fall (r: Justine Triet) | The Zone of Interest (r: Jonathan Glazer) | Tran Anh Hung for La Passion de Dodin Bouffant (The Pot-Au-Feu) |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.