Cultural Center of the Philippines (2017)

Tanghalang Pambansa (Nasjonalteateret), hovedteateret ved Cultural Center of the Philippines Complex i Manila, huser blant annet flere scener, rom til utstillinger og et museum. Bygningen ble tegnet av den filippinske arkitekten Leandro V. Locsin (1928-1994) og ble åpnet i 1969.

TeaterFilippinene er preget av forskjellige tradisjoner og påvirkninger. Det kan skilles mellom muslimske dansetradisjoner på den ene siden og tradisjonelle teaterformer av spansk opprinnelse på den andre siden, samt amerikansk påvirkning. Danseformene kan være rituelt preget og ha sjamanistiske undertoner. Tagbanwa er en kvinnelig sjaman som danser i transe og formidler kontakten med åndene. Fortellende eller episke sangformer er også vanlig. Dette er kjent tilbake til 1600-tallet.

Spansk påvirkning

Under den spanske koloniseringen kom spanske tradisjonelle dramaformer som både hadde verdslig og religiøst tilsnitt til Filippinene. En kan nevne komedya eller moro-moro og zarzuela.

Komedya utviklet seg fra religiøse spill og ble fremført på latin så tidlig som i 1598.

Moro-moro har sammenheng med maurerspill, altså knyttet til kampen mot maurerne i Spania, mens det på Filippinene ble overført til striden mellom kristne og muslimer.

Zarzuela er en musikkdramatisk form som tar opp i seg aktuelle temaer. Et dramatisk eller litterært teater kom inn på slutten av 1800-tallet da den europeisk orienterte middelklassen bygde Zorillateatret (1893). Den spanske regissøren Alejandro Cubero og zarzuela-skuespillerinnen Elisea Raguer som kom til landet i 1880, blir regnet som skaperne av et spansk teater på Filippinene, men etter at amerikanerne overtok styringen av landet, fikk amerikansk vaudeville (bodabil) innpass.

Amerikansk påvirkning

Moderne dramatikk er blitt etablert på Filippinene etter mønster av amerikansk stil. The Barangay Theatre Guild ble også skapt etter amerikansk mønster i 1920-årene. Senere har kampen for å bruke sine egne språk stått sentralt i filippinsk teaterutvikling, men likevel fortsatte mange dramatikere å bruke engelsk etter frigjøringen i 1946.

Sentrale institusjoner i senere tid er universitetsteaterets kompani (University of the Philippines Repertory Company) og PETA (The Philippines Educational Theatre Association), en privat drevet teaterorganisasjon. Sistnevnte produserte Nukleyar I og Nukleyar II (1983–1984), en slags rock-opera som tok opp i seg sang, dans, mime og elementer fra absurd teater. Filippinsk teater har også tatt impulser fra Bertolt Brecht og i utstrakt grad brukt zarzuela. Cultural Centre of the Philippines (CCP) i Manila er også et viktig sted for nyskapende filippinsk teater.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg