Filippinene

Plassering

KF-bok. begrenset

Republikk i Sørøst-Asia. Øynasjon i det vestlige Stillehavet cirka 100 kilometer øst for det asiatiske fastland. Består av 7107 øyer, hvorav 11 hovedøyer.

Filippinene er litt mindre enn fastlands-Norge og ligger i et av Jordens mest ustabile områder hvor det ofte inntreffer vulkanutbrudd, jordskjelv og taifuner.

Filippinene er et jordbruksland som er mindre industrialisert enn nabolandene. Befolkningen er på 105 720 644 innbyggere (2013). Hovedstad er Manila.

Landet er det eneste overveiende kristne i Sørøst‑Asia; det er en muslimsk minoritet i sør.

Filippinene (navnet) er etter Spanias konge Filip 2.

Filippinenes nasjonalsang er ‘Lupang Hinirang’.

Geografi og miljø

De 11 største øyene, hvorav de største er Luzon og Mindanao, omfatter 93 prosent av landarealet; øyenes utstrekning er 1060 kilometer fra vest til øst og 1850 kilometer fra nord til sør. Øyene er fjell- og skogrike; høyeste fjell er vulkanen Apo, 2954 meter over havet.

Filippinene rammes relativt ofte av jordskjelv og vulkanutbrudd; vulkanen Pinatubo fikk en rekke utbrudd i 1991. I tillegg er menneskeskapt økologisk miljøforstyrrelse.

Jordbruksområdet Manilasletta på den største øya Luzon åpner seg i øst-vest-endene mot havet. Kystlinjen er verdens femte lengste. Havområdene utenfor er dype; Filippinergropen i øst har havdyp på cirka 11 000 meter.

Jordsmonnet er av vulkansk opprinnelse og er fruktbart, spesielt på det indre Luzon.

På grunn av illegal hogst ble dekket av produktiv skog sterkt redusert på 1900-tallet. Langs kysten er det mange steder mangroveskoger. Plantelivet er frodig. Av de 13 500 planteartene finnes 3200 bare på Filippinene.

Pattedyrfaunaen er relativt fattig. Javaape eller krabbemakak lever i mangroveskog. Det finnes mange arter av spissmus, gnagere og flaggermus. Det er registrert 612 fuglearter. Verdens største ørn, apeørn, finnes bare i Mindanaos fjellskoger. Det er mange krypdyr, blant annet slanger som pytoner og kobraer samt saltvannskrokodille. Det er cirka 2400 fiskearter og mer enn 500 korallarter.

Filippinene har et jevnt klima; årstemperaturene ligger på 26-27 grader med 3-4 grader avvik. Fra juni til desember er det store nedbørsmengder, vinter og vår er tørketid. Årsnedbøren varierer mellom 1000 millimeter på dalslettene og 4500 millimeter i fjellene. Nordlige deler av Filippinene er utsatt for tropiske orkaner (tyfoner).

Les mer om Naturgeografi i Filippinene, Klima på Filippinene, Planteliv på Filippinene og Dyreliv på Filippinene.

Folk og samfunn

Befolkningen, som er en av de raskest økende i verden, er sammensatt og uensartet. De fleste er av malayisk avstamning. Landet er tett, men ujevnt befolket, med mer enn halvparten på Luzon og Cebu. Omkring halvparten av befolkningen bor på landsbygda mens de største byene vokser sterkt. Omkring 12 millioner filippinere bor utenlands.

Mer enn 90 prosent av befolkningen er kristne; et stort flertall tilhører den katolske kirke. 5-10 prosent av befolkningen, hovedsakelig i sør, er muslimer. Buddhisme, taoisme og kinesisk folkereligion dominerer i kinesiske samfunn.

Filipino (pilipino, tagalog) og engelsk er offisielle språk; spansk brukes noe. Det finnes cirka 90 austronesiske språk. På øyene i Sulusjøen tales tuasug som skrives med arabisk skrift.

Les mer om Filippinenes befolkning og Religion på Filippinene.

Stat og politikk

Filippinene er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten velges ved direkte valg for 6 år og har utøvende myndighet sammen med regjeringen. Nasjonalforsamlingen består av Senatet med 24 medlemmer og Representantenes hus med inntil 261 medlemmer. Senatorene velges for 6 år. Inntil 206 medlemmer av Representantenes hus velges fra distrikter for 3 år og inntil 55 medlemmer utpekes av presidenten.

Filippinene er inndelt i 17 regioner, 80 provinser og 138 byer.

Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen, reservestyrker og halvmilitære styrker. Et innenrikspolitisk problem er væpnede konflikter mellom regjeringsstyrker og muslimske separatistgrupper og kommunistiske grupper.

Filippinene er medlem av FN og blant annet Verdens handelsorganisasjon, Den asiatiske utviklingsbank, APEC, ASEAN, Colomboplanen og G 77.

Les mer om Filippinenes politiske system, Filippinenes internasjonale forbindelser og Filippinenes forsvar.

Historie

Filippinene ble befolket fra fastlandet i steinalderen. Fra 800-tallet e. Kr. besøkte kinesiske sjøfarere øyene. På 1400-tallet drev muslimer den kinesiske innflytelsen tilbake.

Den portugisiske oppdagelsesreisende Fernão de Magalhães kom til Filippinene i 1521 og ble drept av innfødte. På 1500-tallet tok spanierne øyene i besittelse. Intens misjonsvirksomhet førte til at mesteparten av befolkningen gikk over til kristendommen. Manila ble grunnlagt i 1571 og ble et viktig handelssentrum. Spania fikk aldri kontroll over de islamske landsdelene Mindanao og Suluøyene i sør.

Flere oppstander mot den spanske kolonimakten fant sted: under den siste erklærte Filippinene seg uavhengig med amerikansk støtte i 1898. Etter krigen mellom Spania og USA samme år ble Filippinene avstått av Spania til USA, som beholdt øygruppen som en koloni. Det var betydelig motstand mot den nye kolonimakten, og et begrenset indre selvstyre i 1907 ble utvidet i 1916 og 1934. Sistnevnte år fikk Filippinene løfte om fullt selvstyre innen ti år. I 1935 ble Manuel Quezon valgt til Filippinenes første president. Japanerne okkuperte Filippinene 1940-1942. Etter harde kamper gjenerobret USA Filippinene i 1944-1945. Landet ble en selvstendig stat i 1946.

Ferdinand Marcos styrte nærmest eneveldig som president fra 1981. Opposisjonslederen Benigno Aquino ble ved hjemkomst til Manila fra eksil i 1983 skutt og drept, noe som ga opposisjonen betydelig fremgang ved valget på ny nasjonalforsamling i 1984. Etter et kaotisk presidentvalg i 1986 oppga Marcos, etter oppfordring fra USA, makten og dro i eksil. Corazon Aquino overtok som president. Uroen fortsatte og hun ble utsatt for flere militærkupp.

En militær baseavtale med USA fra 1947 ble i 1991 ikke forlenget og USA trakk sine militærbaser ut av landet. I 1990-årene førte liberalisering av den økonomiske politikken til økonomisk vekst, men det var uro knyttet til ekstreme høyre- og venstregrupper samt muslimske opprørsgrupper. Siden 1969 har myndighetene kjempet mot en kommunistisk geriljahær, og den islamske Abu Sayyaf-geriljaen gjennomfører angrep på øya Jolo. På øya Mindanaos sørlige del har Moro-opprørere kjempet i 40 år for å opprette en islamsk stat. Striden kostet mer enn 120 000 liv før en fredsavtale i 2012 la grunnlaget for en avtale om økt muslimsk selvstyre på det sørlige Mindanao.

Filippinene har i senere år vært i konflikt med Kina om omstridte områder og grenser i Sørkinahavet.

Les mer om Filippinenes historie.

Økonomi og næringsliv

Filippinene er et nylig industrialisert land der landbruket fremdeles er viktigste næringsvei og sysselsetter om lag en tredjedel av arbeidskraften. Omkring en fjerdedel av landarealet er dyrket mark. Ris og mais dyrkes til hjemmemarkedet. De viktigste eksportproduktene er kokosnøtter og kokosprodukter, som Filippinene er verdens største produsent og eksportør av, sukkerrør, bananer, ananas, tobakk og abuca (manilahamp).

De viktigste husdyrene er griser, vannbøfler, kveg og fjærfe. Fisket er betydelig og hovedsakelig til hjemmemarkedet.

De viktigste mineralproduktene er gull, sølv, kobber, nikkel, sink, jern og kobolt. Kull og salt utvinnes også i betydelige mengder.

De viktigste industribransjene med hensyn til antall ansatte er tekstil- og skotøyindustri samt næringsmiddelindustri. Elektroniske komponenter, petroleum og andre produkter eksporteres.

Turistnæringen er betydelig. 16,5 prosent ar arbeidskraften er i tjenesteytende næringer; disse står for mer enn 56 prosent av BNP.

Filippinenes viktigste handelspartnere er USA, Japan og Kina.

Les mer om Økonomi og næringsliv på Filippinene og Mynt, mål og vekt på Filippinene.

Kunnskap og kultur

Det er obligatorisk og gratis skole i 6 år. Videregående skole er gratis, men ikke obligatorisk. Det er 2180 høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 607 er offentlige og 1573 private (2009-2010). Santo Tomas-universitetet fra 1611 er Asias eldste eksisterende universitetet.

Det er mange aviser, fjernsynsstasjoner og radiostasjoner; de fleste er privateide.

Tradisjonell litteratur har overlevert filippinsk mytologi. Francisco Balaytas (1798-1862) skrev folkeeposet ‘Florante at Laura’ i 1838. Josè Rizal skrev sosiale romaner og regnes som nasjonalhelt. Etter revolusjonen spilte novellesjangeren størst rolle, men etter den andre verdenskrig er romanen ledende sjanger. Fra 1900-tallet regnes Néstor Vicente Madali Gonzales, Nick Joaquin, Francisco Sionil José og Alejandro Roces som sentrale i den nasjonale litteraturen. Federico Espino Licsi er en fremstående lyriker.

Før den spanske koloniseringen var det to ulike musikkulturer nord og sør i Filippinene; innen begge ble det brukt instrumenter av bambus, tre, skjell og andre naturmaterialer. Under spansk styre fikk europeisk musikk innflytelse. I dag er det fire hovedsjangere: folkesangtradisjonen, en blanding av asiatiske og europeiske elementer, europeisk kunstmusikk og moderne europeisk og amerikansk popmusikk. Innen sistnevnte finnes en hjemlig popmusikk med filippinsk språk.

Teater er preget av teaterformer med spansk opprinnelse og amerikansk teater.

Det er mange folkloristiske dansekompanier. Dans er spansk- og amerikansk-influert. Manila er kunstnerisk sentrum for dansekunst.

Berømte malere på 1800-tallet var Damian Domingo, Felix Hidalgo og Juan Luna. Jose Joya (1931-1995) var ledende innen abstrakt maleri.

Klassisk filippinsk skulptur nådde et høydepunkt med Guillermo Tolentino (1890-1976). Innen moderne skulptur har hans elev Napoleon Abueva (1930-) vært banebrytende.

Arkitekturen viser innflytelse fra spansk, japansk, malayisk, hinduistisk, kinesisk og amerikansk kultur. Tidlig på 2000-tallet vokste det fram en renessanse for tradisjonelle filippinske elementer i arkitekturen. Et av de mest kjente bygningskompleksene er Filippinenes kultursenter som åpnet i 1969 og ble renovert i 2005; det er tegnet av Leandro V. Locsin.

Les mer om Skole og utdanning, Massemedier, Litteratur, Musikk, Teater og Dans.

Filippinene og Norge

Diplomatiske forbindelser mellom Filippinene og Norge ble opprettet i 1948. Filippinene er representert i Norge ved ambassade i Oslo og Norge er representert i Filippinene med ambassade i Manila og konsulat i Cebu.

30 000 filippinske sjømenn jobber på norskkontrollerte skip.

Gjennom SN Power er det foretatt norske investeringer i filippinsk vannkraftsektor. I Norge bor det 16 431 filippinerne (2012).

Anbefalte lenker

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 21.05.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Filippinenes geografi

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.