sønn av Amyntas 3. I 359 ble han formynder for sin brorsønn Amyntas 4, og snart etter selv konge. På kort tid sikret han rikets grenser og vant over flere medbeilere til tronen. Filip styrket landets økonomi og skapte en utmerket hær, og med den gikk han i gang med å erobre kysten og få makten over de greske stater. Han vant snart de greske byer Amfipolis, Poteidaia og Filippi. Athen ble oppholdt med løfter og var dessuten opptatt med å bekjempe et opprør blant forbundsfellene. I årene 353–352 kjempet Filip mot fokerne («den hellige krig»), som han slo; han fikk makt over Thessalia, men ble hindret i å trenge inn i Hellas av en athensk hær som møtte ham ved Thermopylene. I 348 erobret Filip den viktige greske koloni Olynthos, som han lot plyndre og ødelegge. Fred med Athen ble sluttet 346, men da Filip hadde sikret seg Thermopylene, erobret han Fokis. Demosthenes' agitasjon mot Filip og iherdige forsøk på å samle grekerne mot kongen lyktes bare delvis. I en ny «hellig krig» 339 satte Filip seg fast sør for Thermopylene, og da athenerne og thebanerne endelig gikk sammen mot ham, slo han dem fullstendig i slaget ved Khaironeia 338. Filip besatte så Theben; mot Athen viste han seg mild. I det følgende år ble Filip på en kongress i Korinth av de greske stater (unntatt Sparta) anerkjent som deres krigsherre; planen var at han skulle gå mot Persia, men snart etter ble han myrdet. – Etter seieren viste han måtehold, sikret de greske staters forfatninger og grenser og søkte først og fremst å gjøre slutt på de stadige innbyrdes kriger. Hans planer mot Perserriket satte sønnen Aleksander ut i livet i større omfang enn hans far hadde tenkt seg.
Den makedonske kongefamiliens gullrike graver er kommet for dagen ved Vergina. De praktfulle funnstykkene (kister o.a.) befinner seg nå i det arkeologiske museum i Thessaloniki. Det er også funnet en hodeskalle med skader i kinn- og øyeregionen tilsvarende slike skader som antikke historikere forteller at Filip fikk i slag.