Fernanda Nissen

Fernanda Nissen, født Thomesen, hadde en fremtredende plass i norsk offentlighet som kvinnesakspionér, kulturskribent, litteraturkritiker og politiker fra slutten av 1880-årene til sin død i 1920. Hun var kjent for sitt radikale engasjement, og arbeidet aktivt for sosiale reformer. I kvinnesaken var hun spesielt opptatt av kvinnelig stemmerett og jenters rett til utdanning.

Fernanda Nissen har to gater oppkalt etter seg: Fernanda Nissens gate på Sagene i Oslo (i 1923), og Fernanda Nissens vei på Strindheim i Trondheim. Et minnesmerke over henne ble reist i Torshovparken i Oslo 1931.

Biografi

Petra Gregorine Fernanda Thomesen ble født i Sannidal, senere Kragerø, 15. august 1862. I ung alder flyttet hun til Kristiania for å gå på skole. I skoletiden ble hun kjent med andre som var opptatt av kvinnespørsmålet og som blant annet Anna Bugge og Cecilie Thoresen, landets første kvinnelige universitetsstudent.

I 1882 giftet hun seg med Lars Kristian Holst (1848–1915). Holst ble redaktør av det kulturradikale venstreorganet Dagbladet, og hjemmet deres på Bygdøy et samlingssted for datidens ledende venstremenn. På 1890-tallet traff hun legen Oscar Egede Nissen. De to tok ut skilsmisse fra tidligere ekteskap og giftet seg i 1895, noe som medførte en offentlig skandale.

Fernanda Nissen døde av lungebetennelse i Barmen, Tyskland 3. april 1920.

Kvinnsak og arbeiderbevegelse

Fernanda Nissen meldte seg inn i Norsk Kvinnesaksforening da denne ble dannet i 1884, og var utover 1880-tallet politisk aktiv i Norsk Kvinnesaksforening og i bevegelsen rundt Venstre. I 1889 brøt det ut streik blant de kvinnelige fyrstikkarbeiderne på Bryn og Grønvold. Nissen ble engasjert i saken, et engasjement som medførte en radikalisering og innmelding i Det norske Arbeiderparti. I 1890 var hun en periode leder for den nystartede Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening.

I perioden 1892–1918 var Fernanda Nissen ansatt som fast litteraturanmelder og teaterkritiker i Social-Demokraten. Fra 1909 var hun redaktør for det sosialdemokratiske tidsskriftet Kvinden, et tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund. Hun skrev også teateranmeldelser for kvinnebladene Urd og Hjemmenes Vel.

Hun var på stiftelsesmøtet i Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898, og var svært aktiv i organisasjonen. Nissen var del av et nettverk kvinnelige forfattere, kritikere og skribenter som kom sammen på tvers av politisk tilhørighet. Blant disse var Nini Roll Anker, Hulda Garborg, Regine Normann, Barbra Ring og Sigrid Undset.

Sosialt og kulturelt arbeid

Nissen var særlig opptatt av utdanning og tilgang på kunnskap for arbeiderklassen, og hun krevde at bibliotekene måtte bli utvidet og mer tilgjengelige, særlig i arbeiderbydelene på østkanten.

1908 ble hun valgt inn som medlem av Kristiania skolestyre. Fra 1910 var hun medlem av kommunestyret og senere bystyret og formannskapet. I 1916 fikk hun flest stemmer av samtlige kommunestyrerepresentanter i Kristiania. Hun satt også i styret for fengselsstyret og styret for Deichmanske bibliotek, og hun gikk i spissen for en rekke sosiale reformer. Blant annet tok hun initiativ til oppretting av fødehjem, jordmorskoler og kommunale husmorskoler.

1917 ble Nissen formann for det nyopprettede parkutvalget i Kristiania. Her utviklet hun sin egen teori om parker, og argumenterte sterkt for de sosiale, estetiske og helsemessige gevinstene av å oppføre grønne parker i byen. Som et resultat av dette arbeidet ble nye parkanlegg som Vigelandsanlegget, Sofienbergparken og Torshovparken oppført.

Sosialdemokratiske kvinnebevegelsen

Som en av lederne av den sosialdemokratiske kvinnebevegelsen utførte hun en stor og betydelig virksomhet. Hun tilhørte de sosialdemokratene som arbeidet for en forsoning mellom klassene og var også en av stifterne av Norsk forening for socialt arbeide. Hun engasjerte seg i en rekke sosiale og kulturelle spørsmål. Fra 1913 ble hun tilsatt som en av to sensorer ved Statens filmkontroll.

Oscar Nissen var tjue år eldre enn sin kone, og i 1911 ble hun enke. I 1920 la hun ut på en reise sammen med Hulda Garborg for å oppleve etterkrigstidens Tyskland og kommunismen. Nissen fikk lungebetennelse på turen, og døde i Barmen påskeaften. Da Hulda Garborg returnerte til Kristiania med urnen, arrangerte Det Norske Arbeiderpartiet et stort minnemøte for henne i Folkets Hus.

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra

Det er gjort 8 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Kvinnebevegelsen i Norge

Elisabeth Lønnå

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.