Faktaboks

Fernand Léger

Joseph Fernand Henri Léger

Uttale
leʒˈe
Født
4. februar 1881, Argentan, Frankrike
Død
17. august 1955, Gif-sur-Yvette, Frankrike
Fernand Léger
Av /Library of Congress, Prints & Photographs Division.
To kvinner med et stilleben

Fernand Léger, en av kubismens ledende malere: To kvinner med et stilleben, 1920. Von der Heyt-Museum i Wuppertal.

© /KF-arkiv ※BONO 2005.
Lisens: Vernet verk

Fernand Léger var en fransk maler og grafiker, og en av kubismens ledende kunstnere.

Léger begynte som arkitektelev, dro til Paris i 1900 og begynte på École des Beaux-Arts. Han kom tidlig i kontakt med Guillaume Apollinaire og Max Jacob (Blå dame, 1909) og møtte i 1910 Pablo Picasso og Georges Braque. Hans tidligere interesse for Paul Cézanne og hans form ble nå rendyrket, og i 1911 utstilte han sammen med kubistene.

Mekanisk inspirasjon

Under første verdenskrig skildret Léger soldaten og krigsmaskineriet, for eksempel 14. juli (1914), inntil han ble gassforgiftet i 1916. Hans formspråk, som inntil da hadde vært preget av statiske, geometriske figurer, forandret seg, og hans dynamiske fase begynte. Bildeflaten er satt sammen av mekaniske elementer, rør, jernbanelinjer, skruer og lignende, fargene rene og sterke. Hans formspråk fra denne tida kalles gjerne tubisk.

Klassiske og abstrakte former

I begynnelsen av 1920-årene ble hans komposisjoner roligere: Mennesket, som inntil da bare hadde spilt en underordnet rolle, inntar fra 1921 en større plass. Han gjengav særlig store kvinner med mørkt, hengende hår stilt alene eller ved siden av hverandre: Den store frokost og Kvinnene med buketten (begge 1921). En reise til Italia forsterket ytterligere denne statisk-klassisk pregede tendensen. Mot slutten av 1920-årene vendte han tilbake til det lille formatet og til stillebenet og arbeidet nå med å frigjøre fargen fra formen gjennom et abstrakt maleri. I 1930-årene avløses denne fasen igjen av de organiske formene som føres inn i hans bilder, særlig planter og sjødyr: Sjøstjerne (1936).

Amorfe motiver

Under andre verdenskrig drog Léger til USA, og under krigens innflytelse ble igjen interessen for de sterkt bevegende komposisjonene vekket. Motiver fra havbunnen og livet der opptok ham særlig. Etter hjemkomsten til Frankrike vendte han atter tilbake til det mer abstrakte og statiske maleriet. Fra begynnelsen av 1950-årene kjennes imidlertid flere komposisjoner med store figurer, og hans siste hovedverk er gruppebildet av sirkusartister, Den store paraden (1954).

Scenografi og film

Léger virket som scenekunstner, lagde eksperimentfilmen Le Ballet mécanique (Den mekaniske ballett) uten dreiebok, utførte glassmalerier, og ikke minst hadde han betydning innen typografi og plakatkunst. Gjennom sin vitalitet, mangesidighet og kunstneriske klarhet hadde han stor betydning for den moderne kunsten, særlig gjennom sin lærervirksomhet etter at han begynte sin egen skole i 1924.

I Norge er Fernand Léger representert i Nasjonalmuseet i Oslo og i Henie Onstad Kunstsenters samling.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • De Francia, P. (1983).Fernand Leger. isbn 0-300-03067-3
  • Henie Onstad kunstsenter (1992) Léger og Norden. isbn 91-7100-429-7
  • Lanchner, C. m.fl. (1998). Fernand Léger, isbn 0-87070-053-7

Faktaboks

Fernand Léger

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg