norsk maler, grafiker, forfatter, teaterdekoratør og kostymetegner. Kostymesjef på Nationaltheatret 1934. Var under den annen verdenskrig med på å bygge opp Little Norway i Canada og var tilknyttet Luftforsvarets overkommando i London som major. Fikk der korreksjon av O. Kokoschka, hans utdannelse som billedkunstner stammer ellers vesentlig fra etterkrigstiden: Kunstakademiet, Statens håndverks- og kunstindustriskole samt F. Legers malerskole i Paris 1953. Han anvender et naturalistisk formspråk. Motivene, som omfatter landskap, stilleben, blomster og interiør, henter han fra sine utallige reiser og opphold i forskjellige deler av verden, oftest fra middelhavsland. I sine siste år malte han særlig fargeakvatinter. Foruten dekorasjoner og kostymer til teater i inn- og utland, særlig Nationaltheatret, samarbeidet han med Flemming Flindt om gjenskapningen av Bournonvilles nasjonalromantiske ballett Brudeferden i Hardanger på Den Norske Opera 1982.
Finne skrev artikler om kunst i aviser og tidsskrifter, og utgav en rekke bøker; historiske, selvbiografiske og reiseskildringer: Store motekonger (1939), Øya og huset (1956), Den grønne lagune (1967), Så vidt jeg kan huske (1974, utvidet 1986), En krans av greske øyer (1977), Veien blir til mens du går (1985), Sangen om Sørlandet (1993), Vandrer mot en annen strand (1990), Ringer i et hav (1991), Sangen om Sørlandet (1993), Blå elefant – ekko fra India (1998).