Ferdinand 5 «den katolske»

konge av Spania. Som Ferdinand 2 konge av Aragonia etter sin far, Johan 3, 1479, og som Ferdinand 2 konge av Napoli 1468. Ektet 1469 Isabella, som 1474 arvet Castilla, og la dermed grunnen til et samlet kristent Spania. Sammen med Isabella styrte han riket med stor kraft, hevdet kongemakten og innskrenket stenderforsamlingens uavhengighet og adelens friheter, utvidet det kongelige rettsvesen. Ferdinand tvang maurerne til å avsverge sin tro og innførte 1480 inkvisisjonen. Han utvidet riket, erobret det mauriske riket Granada 1492 og tok Navarra sør for Pyreneene. Han sluttet forbund med Ludvig 12 av Frankrike om erobring og deling av Napoli, beseiret deretter sin allierte og beholdt 1503 hele byttet. 1508 gikk han med i Ligaen i Cambrai og tok land i Italia fra Venezia. Han støttet Columbus' ekspedisjoner og vant besittelser i Amerika. Etter Isabellas død styrte han Castilla i sin dattersønns (keiser Karl 5s) navn. Ferdinand var hensynsløst maktbegjærlig, en ypperlig diplomat, slu og beregnende; modell for fyrsten i Machiavellis skrifter.