Faktaboks

Felix Weingartner
Paul Felix von Weingartner
Uttale
vˈain-
Født
2. juni 1863, Zadar, Kroatia (tysk, Zara i daværende Østerrike-Ungarn)
Død
7. mai 1942, Winterthur, Sveits
Felix Weingartner, cirka 1890
Felix Weingartner, cirka 1890
Av /𝒲.

Felix Weingartner var en østerriksk dirigent og komponist. Han regnes som en av de sentrale dirigentprofilene ved overgangen til 1900-tallet, og var en pionér hva angikk å formidle musikk via plateinnspillinger.

Weingartners komposisjoner har i senere år blitt gjenstand for fornyet interesse, med konsertoppførelser og plateinnspillinger.

Han var etablert i Basel fra 1927 og ble sveitsisk statsborger i 1931.

Bakgrunn

Weingartner vokste opp i Zadar og Graz med østerrikske foreldre. Han studerte i Leipzig og deretter med Franz Liszt i Weimar.

Som 21-åring fikk han med hjelp fra Liszt satt opp sin første opera, Sakuntala, i Weimar i 1884. Han hadde læreår som dirigent i Königsberg (nåværende Kaliningrad) i 1884—1885, i Danzig (nåværende Gdansk) i 1885—1887, i Hamburg 1887—1889 og i Mannheim i 1889—1891.

Dirigent

Weingartner kom til Berlin i 1891 som dirigent ved operaen, men konsentrerte seg etter hvert mer om det symfoniske repertoaret. Hans fremførelse av Christian Sindings første symfoni her i 1892 bidro vesentlig til å gjøre Sinding kjent.

Weingartner fikk engasjementer i München, og ble deretter kalt til Wien. Her var han musikksjef ved operaen 1907—1910, en stilling han overtok etter Gustav Mahler. Han var tilbake i Hamburg i 1912—1914, var generalmusikdirektør i Darmstadt i 1914—1919 og dirigerte ved Wiener Volksoper i 1919—1920.

Weingartner var en populær gjestedirigent for Wienerfilharmonien i årene 1908—1927. Han gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) i mai 1923. Her dirigerte han to konserter med blant annet Christian Sindings første symfoni og Ludwig van Beethovens symfonier nr. 3 (Eroica) og 6 (Pastoralesymfonien).

Weingartner var engasjert som musikksjef i Basel i 1927—1934, og dirigerte sin siste konsert i London i 1940.

Innspillinger

Weingartner var en grammofonpionér. Han var den første som spilte inn alle Beethovens ni symfonier, og han gjorde også bemerkede innspillinger av musikk av blant andre Johannes Brahms og Franz Liszt.

Innspillingene dokumenterer en klassisistisk anlagt og overveiende partiturtro tilnærming, som bryter med romantikkens individualisme og peker fremover mot utviklingen i det 20. århundre.

Lærer

Weingartner underviste i direksjon ved Franz Liszt-akademiet i Budapest fra 1920. Blant hans elever var Paul Sacher og Josef Krips. Olav Kielland var elev i hans mesterklasse i Basel.

Han utga lærebøkene Über das Dirigieren (1895) og Die Symphonie nach Beethoven (1898), og selvbiografien Lebenserinnerungen (3 bind, 1923–1927, engelsk utgave 1937).

Komponist

Weingartner komponerte sju symfonier, fem strykekvartetter og flere andre kammerverker, en del mindre stykker for klaver og elleve operaer, foruten korverker og en rekke sanger.

Weingartners estetikk balanserer mellom senromantikk og modernisme. I senere år har en fornyet interesse ført til oppførelser og plateinnspillinger, blant annet av samtlige symfonier.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Krause, Emil: Felix Weingartner als schaffender Künstler, 1904 (ny utgave 2018), isbn 978-0366422537

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg