tysk komponist; sønnesønn av M. Mendelssohn, bror av F. Mendelssohn-Bartholdy.
Biografi
Mendelssohn tilhørte en velstående jødisk familie, og vokste opp i et rikt kulturelt miljø. Familien konverterte til kristendommen i 1816, og tok da navnet Bartholdy i tillegg til slektsnavnet Mendelssohn. Han studerte hos L. Berger (klaver), E. Rietz (fiolin) og C. F. Zelter (teori). Han opptrådte offentlig som pianist allerede 9 år gammel, og fikk sine første verker fremført 1820; 17 år gammel hadde han ferdig ouverturen til En midtsommernattsdrøm. Etter omfattende konsertreiser til Storbritannia, Italia og Frankrike ble Mendelssohn 1833 musikkdirektør i Düsseldorf, 1835 leder for Gewandhausorkesteret i Leipzig, hvor hans konserter ble høydepunkter i datidens europeiske musikkliv. Sammen med Robert Schumann, Ferdinand David og Moritz Hauptmann grunnla han 1843 konservatoriet i Leipzig, og underviste der i perioder.
Mendelssohn som komponist
Mendelssohn etterlot seg en meget stor produksjon: symfonier, flere orkesterouverturer, en fiolinkonsert, klaverkonserter og tallrike andre verker for klaver (bl.a. Lieder ohne Worte, Sanger uten ord), kammermusikk, oratorier, scenemusikk, kvartettsanger, duetter og en rekke romanser, bl.a. til tekst av Heinrich Heine (Auf Flügeln des Gesanges, På sangens vinger).
I siste halvdel av 1800-tallet vokste det frem en sterk reaksjon mot Mendelssohns musikk, særlig anført av Richard Wagner. I det nazistiske Tyskland ble han, fordi han var jøde, forsøkt utradert av musikkhistorien. Disse forhold medvirket til at det tradisjonelle synet på Mendelssohn som komponist lenge var preget av feil- og undervurdering: Han ble oppfattet som en sosialt privilegert person, og som komponist en wienerklassisk epigon.
Fornyet interesse for Mendelssohn i de senere år har imidlertid gitt utgangspunkt for en nyvurdering. Gjenoppdagelse av en lang rekke komposisjoner (en ny utgave av hans samlede verker ble påbegynt 1960) har gitt et bilde av et utrolig omfangsrikt og mangslungent livsverk, som viser at komponisten tok alt annet enn lett på komposisjonsarbeidet. Analyse av hans verker viser at det, selv om det ikke er tale om noen radikal utvikling, skjer en utvikling fra en kontrastrik, eksperimenterende og optimistisk ungdomsproduksjon, mot en mer innadvendt og kontrastfattig stil i de senere verkene. Dette bildet utfylles av en ny innsikt i Mendelssohns forhold til samfunnet (ny utgave av hans brever påbegynt 1968), som viser en person i spenningsfeltet mellom det borgerlig konvensjonelle og ønsker om reformer og fremskritt, der elementet av resignasjon blir sterkere med årene.
Hovedverker
Orkesterverker og konserter
|
Opus |
År |
| Orkesterverker og konserter |
|
|
| 12 symfonier for (hovedsakelig) strykere |
|
1820–24 |
| Symfonier: |
|
|
| Nr. 1, c-moll |
11 |
1824 |
| Nr. 5, d-moll, Reformasjonssymfonien |
107 |
1830 |
| Nr. 4, A-dur, den italienske |
90 |
1833 |
| Nr. 2, B-dur, Lobgesang symfonikantate |
52 |
1840 |
| Nr. 3, a-moll, den skotske |
56 |
1842 |
| Ouverturer: |
|
|
| En midtsommernattsdrøm |
21 |
1826 |
| Hebridene (Fingalshulen) |
26 |
1830 |
| Meeresstille und glückliche Fahrt |
27 |
1828 |
| Ruy Blas |
95 |
1839 |
| Fiolinkonsert, e-moll |
64 |
1844 |
| 2 klaverkonserter: |
|
|
| g-moll |
25 |
1831 |
| d-moll |
|
|
Scenemusikk
| En midtsommernattsdrøm |
61 |
1843 |
| Athalie |
74 |
1845 |
| Oedipus in Kolonos |
93 |
1845 |
Orgelmusikk
| 3 preludier og fuger |
37 |
1836–37 |
| 6 sonater |
65 |
1839–45 |
Oratorier
| Paulus |
36 |
1836 |
| Elias |
70 |
1846 |
Kammermusikk
| 3 klaverkvintetter |
|
|
| 7 strykekvartetter |
|
|
| Strykekvintetter |
|
|
| A-dur |
18 |
1826-32 |
| B-dur |
87 |
1845 |
| Oktett for strykere, Ess-dur |
20 |
1825 |
| Cellosonater: |
|
|
| B-dur |
45 |
1838 |
| D-dur |
58 |
1843 |
Klavermusikk
| Lieder ohne Worte (8 saml.) |
|
1830–45 |
| Sonater: |
|
|
| E-dur |
6 |
1826 |
| g-moll |
105 |
1821 |
| B-dur |
106 |
1827 |
| Variations sérieuses, d-moll |
54 |
1841 |
| Rondo capriccioso, E-dur |
14 |
1827 |
| 6 preludier og fuger |
35 |
1832–37 |
| Etyder, capricer, fantasier m.m. |
|
|
Videre lesning
