Fedrelandslaget

Fedrelandslaget, var en norsk politisk opplysnings- og propagandaorganisasjon. Fedrelandslaget ble stiftet i 1925 på initiativ av ingeniør Joakim Lehmkuhl og under medvirkning av Christian Michelsen og Fridtjof Nansen. Formålet var å skape grunnlaget for en nasjonal samlingspolitikk, med front mot den radikale sosialisme. Fedrelandslaget ble oppløst i 1940.

Bakgrunn

De økonomiske problemene i Norge i mellomkrigstiden skapte turbulens og ustabilitet på den politiske arena. Mellom 1920 og 1933 var det totalt 12 ulike regjeringer i Norge. Det gamle borgersamfunnet representert på stortinget ved Høyre, Venstre, Frisinnede Venstre og fra 1920 også Bondepartiet, klarte ikke å samarbeide mot den voksende arbeiderbevegelsen. Tidlig på 20-tallet var Arbeiderpartiet fremdeles erklært revolusjonært og flere fryktet at om partiet fikk makten ville det bli marxistisk revolusjon i landet.

Joakim Lehmkuhl hadde studert i USA og var blitt svært fasinert over den rådende bedriftslære og organisasjonsteori som hadde blitt etablert etter teoriene til Frederick Winslow Taylor. Lehmkuhl mente at effektivisering og rasjonalisering også måtte implementeres i det norske samfunnet generelt for å kunne løse den økonomiske krisen og han skrev en bok om det som utkom i 1920. Selv om boken Rationell Arbeidsledelse ble godt motatt, ble det lite endringer på den politiske arena. Lehmkuhl så dermed behovet for å opprette en nasjonal organisasjon som kunne tvinge frem samarbeid mellom de borgerlige partiene. Lehmkuhl var sønn av tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl og nevø av tidligere statsminister Christian Michelsen og hadde dermed kontakter i høyere kretser som han utnyttet til det fulle. I slutten av 1924 ble organisasjonen Fedrelandslaget grunnlagt (offisielt fra 1925). Stiftelsen ble gjort samtidig med ett opprop i landets største aviser der over tusen kjente personer hadde erklært sin støtte til organisasjonens mål. Det ble også avholdt store åpningsmøter i Oslo og Bergen der både Christian Michelsen og Fridtjof Nansen holdt respektive taler. Joakim Lehmkuhl ble valgt til formann for livstid.

De første årene

Årene 1925-1927 gikk med til å utbygge organisasjonen ved å opprette lokale og regionale kontorer. I denne perioden hadde ikke organisasjonen noe selvstendig avis og spredte informasjonen gjennom dagsavisen Norges Fremtid. De arbeidet også i denne tiden med å få lovfestet at listeforbund mellom partiene skulle være tilatt.

Tusen dagers valgkamp

Ved stortingsvalget i 1927 gikk Arbeiderpartiet voldomt frem og var da det klart største partiet. Dette førte til at Ivar Lykkes koalisjonsregjering mellom Høyre og Frisinnede Venstre søkte avskjed ved stortingskonstitueringen januar 1928. Kongen utnevnte deretter landets første arbeiderregjering ledet av Christopher Hornsrud. Selv om ikke denne regjeringen ble sittende mer enn to uker, skapte det sterk frykt i borgerlige kretser. Fedrelandslaget gikk inn i hva de selv kalte en tusen dagers valgkamp frem mot valget i 1930. Organisasjonen var her i sin viktigste og mest suksessfylte periode. Lehmkuhl styrte en raskt voksende organisasjon og i 1930 hadde Fedrelandslaget 100 000 medlemmer. Organisasjonen var svært synlige i valgkampen og holdt moderne møter med filmvisning og musikk. Fedrelandslaget fant særlig sympati i Bondepartiet og Frisinnede folkeparti (tidligere Frisinnede venstre); Høyres stilling var noe skiftende, ofte skeptisk; Venstre stilte seg stort sett avvisende. Arbeiderbevegelsen hevdet at organisasjonen var spiren til en fascistisk bevegelse og bekjempet den. Fedrelandslaget drev på sin side en intens propagandavirksomhet mot Arbeiderpartiet, bl.a. i ABC som var organisasjonens hovedorgan fra 1932.

Valget i 1930 ble en seier for de borgerlige. Arbeiderpartiet gikk tilbake.

Nedgang

For Lehmkuhl ble det likevel ikke endringene i samfunnet synlige. De borgerlige partiene viste fremdeles ingen interesse av å samarbeide. Lehmkuhl så spesielt behovet for endringer etter at den økonomiske verdenskrisen i 1929 også rammet Norge. Et nytt skrift skrevet av av Lehmkuhl og utgitt på Fedrelandslagets eget forlag, Norges vei (1933), var inspirert av bl.a. president Franklin D. Roosevelts New Deal”, la vekt på nasjonal planøkonomi og statlige tiltak. Dette førte også Fedrelandslaget til å tydeligere fronte egen politikk, noe som også gjorde at de ved landsmøte i 1933 åpnet for å stille lister ved valget i 1936.

Generelt gikk organisasjonen kraftig tilbake utover i 30-årene. Delvis på grunn av utviklingen i moderat retning innenfor Arbeiderpartiet og delvis på grunn av den tyskvennlige holdning hos mange ledende menn i organisasjonen. En av disse var utenrikskronikøren Victor Mogens, som var formann fra 1935.

Fedrelandslaget deltok i blokkforhandlinger med Bondepartiet og Frisinnede Folkeparti fra 1933-1936. Tanken var å smelte organisasjonene sammen for å opprette en nasjonal blokk. Nasjonal Samling deltok også i innledningsmøtene, men gled raskt ut da de nektet å anse seg selv som ett borgerlig parti. Blokkforhandlingene endte kun opp med en oppfordring om å samarbeide med listeforbund på lokale steder i landet. 

Ved stortingsvalget 1936 stilte Fedrelandslaget egne lister i et par distrikter og sammen med Frisinnede Folkeparti noen andre steder, men det oppnådde ikke å få noen valgt. I likhet med de andre politiske partiene ble Fedrelandslaget oppløst av Reichskommissar Terboven 25. september 1940, og tok ikke opp igjen virksomheten etter frigjøringen.

I ettertid

Fedrelandslaget er blitt bedømt forskjellig i ettertid. Det er blitt hevdet at laget hadde klare fascistiske trekk. Men selv om noen av medlemmene havnet i NS, var det langt fra å være et høyreekstremt parti, noe senere forskning har godtgjort. Lehmkuhl selv dro til USA i 1940 der han ble en vellykket forretningsmann. Hans ideer om økonomisk politikk var svært moderne og minner om sider ved Arbeiderpartiets politikk. 

Kilder og litteratur

R. Norland: Fedrelandslagets organisasjon, 1928

H. C. Adrian: Fedrelandslaget i norsk politikk 1925–1931, mag.avh. UiO, 1962

A. Norland: Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk, 1973 HEH 1979

A. Thorsen: Krise, vekst og visjon. Hovedlinjer i Fedrelandslagets økonomiske politikk 1925–1935, h.oppg. UiB, 1980

R. Danielsen: Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940, bd. 2 i F. Sejersted (red.): Høyres historie, 1984

Ø. Sørensen: Solkors og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945, 1991

C. Bang: Lehmkuhl-familien i Norge. Fra Tyskebryggen til Timex, Genève 1994 (engelsk utg. 1995)

D. Sjulseth: Fedrelandslaget i norsk politikk 1930-1940 - en historisk taper?, masteravh. UiO, 2008

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 03.01.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1884 til 1940

Francis Sejersted Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.