Faradays induksjonslov er en fysisk lov som sier at når den magnetiske fluksen gjennom en strømkrets forandres, blir det indusert en elektromotorisk spenning i kretsen.

Den induserte spenningen (ems) er lik minus den tidsderiverte av fluksen \(\Phi\): \[ \text{ems} = – \frac{d \Phi}{dt} \] Fluksendringen kan skje fordi selve den magnetiske flukstettheten endrer seg, eller fordi selve kretsen flytter på seg eller deformeres.

Faradays induksjonslov beskriver elektromagnetisk induksjon, som er grunnlaget for å produsere elektrisk strøm med en generator (for eksempel i et vannkraftverk), og grunnlaget for transformatorer. Loven beskriver også, sammen med Ampere-Maxwells lov, elektromagnetiske bølger.

Historikk

Fenomenet elektromagnetisk induksjon ble oppdaget av briten Michael Faraday i 1831. Han viste at når man beveger en magnet inn gjennom eller ut av en leder som for eksempel er formet som en ring, så oppstår det en elektrisk strøm i lederen.

24. november 1831 og 12. januar 1832 publiserte Faraday to artikler om sine forsøk. Her ble Faradays lov som beskriver sammenhengen mellom elektrisitet og induksjon, gjort kjent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg