Faëthon

Uttale
fˈaëthon
Etymologi
gr. 'Den lysende') (gr. myt.

sønn av solguden Helios og Klymene. Da han en dag fikk lov til å kjøre solspannet over himmelen, kunne han ikke styre hestene; de løp ut av sin vanlige bane. Da himmel og jord holdt på å komme i brann, drepte Zevs ham med sitt lyn. Faëthon styrtet ned i elven Eridanos, og hans søstre, heliadene, sørger over ham.

Sagnet er ofte behandlet av diktere (f.eks. i Ovids Metamorfoser 2, 47 ff.) og fremstilt i kunsten, f.eks. i romerske sarkofagrelieffer.