Flaggborg med røde flagg
Det røde flagget er arbeiderbevegelsens symbol. Flaggborg med røde flagg under første mai-toget i Oslo 2015.
Stoltenberg holder 1. mai-tale
Daværende statsminister Jens Stoltenberg holdt første mai-talen i Ålesund i 2000.
Stoltenberg holder 1. mai-tale
Av /NTB.

Første mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. På denne dagen er det vanlig at arbeider- og fagbevegelsen arrangerer demonstrasjonstog og taler.

Faktaboks

Også kjent som

arbeidernes dag, arbeidernes frihetsdag, arbeidernes kampdag

engelsk Labour Day, May Day, International Workers' Day

Før første verdenskrig var kravet om 8 timers arbeidsdag arbeiderbevegelsens viktigste krav. I Norge ble dette innført i 1919. Senere har andre velferdskrav som betalt ferie og pensjon dominert – først har man demonstrert for innføring og siden for å beholde dem.

Internasjonal solidaritet og anti-militarisme er også en viktig del av første mai-feiringen. Vietnamkrigen og Palestina-konflikten er eksempler på kriger der den norske arbeiderbevegelsen har villet markere støtte til lokalbefolkningen.

Dagen begynner ofte med flaggheising og første mai-frokost.

Sang og musikk er også en del av dagen. Den tradisjonelle sangen for arbeiderbevegelsen er Internasjonalen. Flere fagforeninger har egne musikkorps eller sangkor. Fram til andre verdenskrig var også egne barnetog vanlig.

Før dagen fikk sin sentrale betydning for arbeiderbevegelsen, hadde den i lang tid, i mange land, vært en dag for å ønske våren velkommen (se gauksmesse).

Opphav

Arbeiderbevegelse

Fra 1. mai-demonstrasjonen i Slemmestad i 1909. På fanene står det «Kamerater! Til kamp mot militarismens humbug» og «Lovfæstet 8 timers normal arbeidsdag».

Av /KF-arkiv ※.
1. mai 1924

Bildet viser et første mai-tog fra 1924. På parolen står det «Arbeidere ind i organisationene - det er vor redning».

Av /Nasjonalbiblioteket.

Dagens betydning for arbeiderbevegelsen har sitt opphav i USA i 1886. Første mai dette året streiket 200 000 amerikanske arbeidere for å innføre åttetimers arbeidsdag (arbeidsdagene kunne før dette kravet ble innfridd være opptil 12 timer, se arbeidstid). For å støtte dette kravet arrangerte fagforeninger i Chicago demonstrasjoner, som begynte 1. mai og gjentok seg over flere dager. 3. mai ble to streikende arbeidere drept i trefninger med politiet.

Dagen etter inntraff det som har gått inn i historien som Haymarket-tragedien. Da politiet skulle til å oppløse en fredelig demonstrasjon, eksploderte en bombe som drepte syv politimenn. Politiet skjøt så mot demonstrantene og drepte flere. Det eksakte antallet drepte er ukjent, men trolig mellom fire og ti. Syv anarkister ble dømt til døden for bomben mot politiet.

I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjonen, American Federation of Labor, å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åttetimers arbeidsdag. Med bakgrunn i dette initiativet vedtok stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag, også fra 1890. Denne datoen ble valgt for å minnes Haymarket-tragedien.

Innhold og betydning

Første mai på Finnmarksvidda
Første mai-feiring på Finnmarksvidda i 1979. En kvinne bærer parolen «Vi flytter ikke, vi kom først», med tydelig referanse til den pågående Alta-saken.
Første mai på Finnmarksvidda
Av /NTB.

Inntil første verdenskrig stod kravet om åttetimers arbeidsdag i forgrunnen ved demonstrasjonene, senere har dagen gjerne gitt uttrykk for arbeiderbevegelsens krav, program og idéinnhold til enhver tid. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen (7. november).

I de østeuropeiske landene under kommunismen hadde dagen et sterkt nasjonalistisk preg, som regel med innslag av militærdemonstrasjoner.

I 1933 gjorde nazistene i Tyskland 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst. Også i Norge ble 1. mai kalt for «arbeidets dag», og innført som lovfestet fridag av Vidkun Quislings regjering i april 1942. Denne loven ble opphevet i 1945.

I 1947 ble 1. mai igjen offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. Program og paroler har vært lagt opp av de lokale faglige samorganisasjonene, men siden 1970-årene har ofte venstresosialistiske partier og radikale fraksjoner hatt sine egne opplegg. Også borgerlige partier og enkelte andre organisasjoner har begynt å markere dagen med særskilte arrangementer.

På tross av at feiringen av første mai har sitt opphav i USA, kom feiringen av arbeidernes dag under den kalde krigen til å bli betraktet som «uamerikansk» av flere. Dette hadde sammenheng med dagens betydning for den kommunistiske østblokken. I juli 1958 signerte president Dwight D. Eisenhower en resolusjon som skulle gjøre første mai til «lojalitetsdagen» snarere enn en dag for solidaritet med arbeidere i alle land.

Siden 1887 har den første mandagen i september blitt feiret som «Labor day» i USA.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rothman, Lily. 'The Bloody Story of How May Day Became a Holiday for Workers', Time Magazine, 1. mai 2015.
  • Terjesen, Einar A. Maidagen: 1. mai-feiringens historie i Norge. Oslo: Tiden, 1990.

Kommentarer (4)

skrev Sølvi Bennett Moen

Hei, det første bildet i artikkelen er helt klart feildatert. Det nye Folkets Hus stod ferdig i 1962 - på dette bildet ser vi de gamle bygningene. Den utstrakte bruken av hammermerket tyder også på at bildet er fra 1930-tallet.

svarte Ida Scott

Hei! Er det toppbildet (bildet over overskriften) du mener? Mvh Ida Scott, redaksjonen.

svarte Sølvi Bennett Moen

Ja, toppbildet over overskriften. "1. mai-markering på Youngstorget i 1960-årene". Mvh Sølvi, fotoarkivar ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg