Geologi og landformer
Øyene er stort sett kuperte og fjellrike. De er bygd opp av horisontale strømmer av platåbasalt med enkelte lag av vulkansk aske, sandstein, leire og brunkull imellom. Berggrunnen ble til tidlig i tertiær omtrent for ca. 50–60 millioner år siden, og overflaten er utformet av iserosjon og avleiringer fra siste istid. I de steile kystklippene dannes det hyller mellom hver basaltbenk. Man ser gjerne grensen mellom de enkelte basaltlagene som grønne avsatser der det er rikelig fugleliv.
Høyeste punkt er Slættaratindur (882 meter over havet) på Eysturoy. Mange steder finnes platåer i cirka 300 meters høyde, gresskledde og med nedskårne daler og fjorder. Spesielt i nord og vest har havet utformet steile klippekyster, mens kystrelieffet på sør- og østkysten er mindre voldsomt.
Klima
Færøyene ligger i den nordatlantiske strøm og har et utpreget havklima. Værlaget preges av raske skiftninger med milde vintrer og kjølige somrer, høy nedbør og hyppig tåke. Havet fryser aldri til, og selv de innerste fjordarmene er svært sjelden islagte. Snøen smelter som regel i løpet av noen få dager; ingen fjell har snødekke om sommeren. Årsnedbøren er omkring 1500 mm fordelt på 280 dager med nedbør.
Temperatur | Nedbør | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
VARMESTE MÅNED | KALDESTE MÅNED | ÅRLIG | VÅTESTE MÅNED | TØRRESTE MÅNED | |||||||
Maks. °C | Min. °C | Maks. °C | Min. °C | mm | mm | mm | |||||
Tórshavn | juli | 13 | 8 | jan., feb., mars | 6 | 1 | 1430 | des. | 114 | juni | 56 |
Temperaturene som oppgis er gjennomsnittlig daglig maksimum og minimum i vedkommende måned.
Dyreliv
Myrene og innsjøene har et rikt fugleliv (med blant annet ender, småspove, heilo, svømmesnipe og smålom) og fuglefjellene har store bestander av stormfugler og alkefugler. På Mykines finnes en havsulekoloni med mer enn 1000 par. Av stormfuglene hekker både havhest, havlire, stormsvale og havsvale. Alkefuglene omfatter teist, lunde, lomvi og alke. Krykkje, svartbak, rødnebbterne, tyvjo og storjo er også vanlige. Færøyene har stedegne underarter av gjerdesmett og enkeltbekkasin (også på Island). Vel 50 fuglearter hekker årvisst, 30 er sporadiske hekkefugler og ytterligere 200 arter opptrer på trekk eller streif. Opprinnelig fantes ingen landpattedyr på Færøyene, men mus og rotter kom med skip, og hare ble innført fra Norge i 1850-årene. Også gråspurven har nylig innvandret. Hvaler er rikt representert i Færøyenes farvann. Spekkhogger, grindhval, flere andre delfiner og nise er karakteristiske, men også større arter som nebbhval (også kalt bottlenose), seihval og blåhval forekommer. Havert eller gråsel holder til på østkysten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.