Gásadalur
Gásadalur er en bygd vest på øya Végar, kjent for fossen Múlafossur.
Gásadalur
Av .

Færøyene ligger på den undersjøiske fjellryggen mellom Skottland og Island, mellom 62° 24ʹ og 61° 20ʹ n.br. og 6° 15ʹ og 7° 41ʹ v.l. Øygruppen er ca. 130 km lang fra nord til sør og rundt 80 km på det bredeste fra øst til vest. Øyenes samlede kystlinje er 1117 km.

Geologi og landformer

Øyene er stort sett kuperte og fjellrike. De er bygd opp av horisontale strømmer av platåbasalt med enkelte lag av vulkansk aske, sandstein, leire og brunkull imellom. Berggrunnen ble til tidlig i tertiær omtrent for ca. 50–60 millioner år siden, og overflaten er utformet av iserosjon og avleiringer fra siste istid. I de steile kystklippene dannes det hyller mellom hver basaltbenk. Man ser gjerne grensen mellom de enkelte basaltlagene som grønne avsatser der det er rikelig fugleliv.

Høyeste punkt er Slættaratindur (882 meter over havet) på Eysturoy. Mange steder finnes platåer i cirka 300 meters høyde, gresskledde og med nedskårne daler og fjorder. Spesielt i nord og vest har havet utformet steile klippekyster, mens kystrelieffet på sør- og østkysten er mindre voldsomt.

Klima

Sandoy
Færøyene har et utpreget kystklima med milde vintre og kjølige somre. Dager med nedbør eller tåke forekommer hyppig. All snø forsvinner i løpet av våren/sommeren, også fra de høyeste toppene. Bildet er tatt 17. mai.
Lisens: CC BY 2.0

Færøyene ligger i den nordatlantiske strøm og har et utpreget havklima. Værlaget preges av raske skiftninger med milde vintrer og kjølige somrer, høy nedbør og hyppig tåke. Havet fryser aldri til, og selv de innerste fjordarmene er svært sjelden islagte. Snøen smelter som regel i løpet av noen få dager; ingen fjell har snødekke om sommeren. Årsnedbøren er omkring 1500 mm fordelt på 280 dager med nedbør.

Temperatur Nedbør
VARMESTE MÅNED KALDESTE MÅNED ÅRLIG VÅTESTE MÅNED TØRRESTE MÅNED
Maks. °C Min. °C Maks. °C Min. °C mm mm mm
Tórshavn juli 13 8 jan., feb., mars 6 1 1430 des. 114 juni 56

Temperaturene som oppgis er gjennomsnittlig daglig maksimum og minimum i vedkommende måned.

Dyreliv

Lunde på Mykines
Færøyene har store kolonier av sjøfugl, blant annet lunde.

Myrene og innsjøene har et rikt fugleliv (med blant annet ender, småspove, heilo, svømmesnipe og smålom) og fuglefjellene har store bestander av stormfugler og alkefugler. På Mykines finnes en havsulekoloni med mer enn 1000 par. Av stormfuglene hekker både havhest, havlire, stormsvale og havsvale. Alkefuglene omfatter teist, lunde, lomvi og alke. Krykkje, svartbak, rødnebbterne, tyvjo og storjo er også vanlige. Færøyene har stedegne underarter av gjerdesmett og enkeltbekkasin (også på Island). Vel 50 fuglearter hekker årvisst, 30 er sporadiske hekkefugler og ytterligere 200 arter opptrer på trekk eller streif. Opprinnelig fantes ingen landpattedyr på Færøyene, men mus og rotter kom med skip, og hare ble innført fra Norge i 1850-årene. Også gråspurven har nylig innvandret. Hvaler er rikt representert i Færøyenes farvann. Spekkhogger, grindhval, flere andre delfiner og nise er karakteristiske, men også større arter som nebbhval (også kalt bottlenose), seihval og blåhval forekommer. Havert eller gråsel holder til på østkysten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg