Fra den første ExoMars-oppskytningen med en russisk Proton M/Breeze M bærerakett fra Bajkonur 14. mars 2016. Nyttelasten, Mars-orbitalsonden TGO (Trace Gas Orbiter) og landingskapselen Schiaparelli, skal være fremme ved Mars 19. oktober 2016.

.

ExoMars er et europeisk/russisk romprosjekt. Prosjektet skal, gjennom forskjellige typer utstyr fordelt på to oppskytninger (i 2016 og 2022), undersøke muligheten for at liv har kunnet oppstå på Mars, og dessuten demonstrere teknologi for fremtidig utforskning av planeten.

Faktaboks

Etymologi
Av engelsk «Exobiology on Mars»

Økonomi og internasjonalt samarbeid

ExoMars begynte egentlig som et prosjekt hos den europeiske romorganisasjonen ESA, basert på et robotkjøretøy i ESAs Aurora-program, godkjent på et ministerrådmøte i desember 2005.

Opprinnelig var oppskytning planlagt til 2011, med en russisk Sojus Fregat bærerakett, men forsinkelser og økonomiske overskridelser førte til at ESA i desember 2008 søkte samarbeid med NASA. I juli 2009 undertegnet ESA og NASA avtalen Mars Exploration Joint Initiative, der en amerikansk Atlas-bærerakett skulle brukes istedenfor en russisk Sojus Fregat og der det teknisk og vitenskapelige innholdet av nyttelasten var endret.

Nå viste det seg at også NASA fikk økonomiske problemer, hovedsakelig på grunn av kostnadsoverskridelser for James Webb-romteleskopet. Den amerikanske romorganisasjonen trakk seg fra Mars-avtalen i februar 2012, og i mars 2013 inngikk ESA en ExoMars-avtale med den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Russlands bidrag i samarbeidet skulle være to Proton M/Breeze M bæreraketter og to vitenskapelige instrumenter.

Forsvarets forskningsinstitutt i Norge har vært med på tidlig teknologiutvikling av det franske radarsystemet WISDOM (Water Ice and Subsurface Deposit Observations on Mars), som skal brukes til å identifisere geologiske strukturer under overflaten.

Første oppskytning

Illustrasjon av orbitalsonden TGO (til venstre) og Mars-landingskapselen Schiaparelli (i midten), som ble skutt opp 14. mars 2016. Nede til høyre Mars-kjøretøyet Rosalind Franklin som blir viktigste del av nyttelasten på ExoMars nummer to.
ESA/ATG medialab.

Den første av de to ExoMars-oppskytningene fant sted 14. mars 2016 fra Bajkonur. Om bord var en 4332 kilograms nyttelast, som besto av Mars-orbitalsonden TGO (Trace Gas Orbiter) og landingskapselen Schiaparelli. Etter en syv måneders ferd kom TGO og Schiaparelli fram til Mars 19. oktober 2016.

Kommunikasjonsavstanden mellom Jorden og Mars er så stor at alle landingsoperasjoner for Schiaparelli måtte utføres automatisk. Landingsoperasjonen innebar bremsing ved hjelp av varmeskjold, fallskjerner og rakettmotorer, før landingskapselen til slutt skulle falle fritt ned på overflaten beskyttet støtabsorberende utstyr. Kort tid før landingstidspunktet mistet man kontakten med Schiaparelli, og sonden ble tapt i landingsøyeblikket. Senere undersøkelser viste at Schiaparelli kræsjet i Mars-overflaten på grunn av problemer utløst av en bevegelsessensor som gav feilmålinger.

Schiaparelli

Hovedformålet med Schiaparelli var å demonstrere landingsteknologi, derfor hadde Schiaparelli med seg et minimum av vitenskapelig utstyr – en liten meteorologisk stasjon, et kamera og en laserreflektor for posisjonsbestemmelse. Den eneste strømkilden var batterier, som skulle gi begrenset operasjonstid, bare noen få dager. Forutbestemt landingsområde lå i Meridiani-sletten, ikke så langt fra stedet NASA-kjøretøyet Mars Exploration Rover Opportunity var i virksomhet til mars 2018.

TGO

TGO observerer gasser det finnes små mengder av i Mars-atmosfæren med sine fire instrumenter. TGO brukte bortimot et år på å manøvrere seg inn i den ønskede banen rundt Mars og målingene startet mot slutten av 2017. Av størst interesse er registrering av metan, som trolig finnes på et nivå omkring 1000 ganger lavere enn i jordatmosfæren.

TGO og flere andre sonder og rovere har funnet metan i Mars-atmosfæren. I det spesielle miljøet rundt Mars vil metan ganske hurtig – i løpet av noen få hundre år – bli brutt ned av sollyset. Funn av metan betyr det altså at dette enkle hydrokarbonet stadig produseres, men vi vet ikke om metanet er av geologisk eller biologisk opprinnelse. Vi vet at metan kan produseres i vulkanske prosesser, men også at det kan oppstå for eksempel når større mengder mikroorganismer går råtner; den viktigste kilden til metanen i Jordens atmosfære er encellede organismer. På overflaten har NASAs Curiosity-rover målt variasjoner av metangass over tid. Tilsvarende variasjoner har ikke blitt målt av TGO, og både variasjonene målt nær Mars-overflaten og de mer stabile målingene av metangass målt lengre unna forskes det grundig på.

Andre oppskytning

Metanmålinger på Mars
Metanmålinger på Mars fra forskjellige kilder
Av /ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Rosalind Franklin

ExoMars-ferd nummer to har et kjøretøy som viktigste nyttelast. Kjøretøyet, eller roveren, har fått navnet Rosalind Franklin, etter en kjent britisk biokjemiker. Roveren er solcelledrevet og skal utforske marsoverflaten i minst sju måneder. Hovedformålet er å undersøke om det eksisterer liv på Mars, eller om det noengang har eksistert liv der. Det skal gjøres to typer undersøkelser: Morfologiske, for å undersøke struktur, oppbygging og innhold i overflatematerialet og to meter ned, og om det finnes vann der, og biologiske.

Rosalind Franklin har både kameraer og drill som kan drille ned til to meter, og et analytisk laboratorium ombord hvor prøvene undersøkes automatisk før resultatene sendes tilbake til Jorda. I tillegg har roveren spektrometre, en georadar (WISDOM) og en nøytrondetektor. Rosalind Franklin skulle etter planen starte med en oppskyting i 2020. En stram tidsplan, teknologiske utfordringer og forsinkelser knyttet til koronavirus-pandemien i 2020 medførte imidlertid en utsettelse til 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne Lenker

Kommentarer (2)

skrev Nils Uniq

Hvor lang tid mener fagfolk og de fagansvarlige at menneskerasen har på planeten ? Hva er menneskerasens beste egenskaper? Hvilke egenskaper er rasens egnethet og egenart? Hvorfor må menneskerasen utforske verdensrommet ?

svarte Guro Djupvik

Hei Nils, Du stiller store spørsmål, som det er vanskelig å gi endelige svar på. Leksikonets hovedanliggende er å gi opplysninger om det forskerne vet, og det spørs om vi greier det i dette tilfellet. Lykke til med letingen etter svar! Vennlig hilsen Guro, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg