Faktaboks

Jevgenij Popov
Evgenij Anatoljevitsj Popov
Uttale
Pap'ov
Født
5. januar 1946, Krasnojarsk

Evgenij Popov. Foto: Dmitry Rozhkov. Tilgjengelig under CC BY-SA 3.0.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jevgenij Popov er en russisk prosaforfatter.

Popov studerte geologi og arbeidet en tid som geolog samtidig som han begynte å skrive skjønnlitterært. Berømt ble han gjennom den såkalte Metropol'-affæren: sammen med Viktor Jerofejev, Andrej Bitov, Vasilij Aksionov og Fasil Iskander redigerte Popov i 1979 en antologi med korttekster der det også inngikk forfattere som på den tiden ikke kunne trykkes i Russland. Antologien, mangfoldiggjort i tolv skrivemaskinskrevne kopier, ble utgitt i utlandet, Popov og Jerofejev ble ekskludert fra den sovjetiske forfatterforeningen. På 80-tallet fortsatte Popov å skrive, uten å kunne utgi noe. Da det politiske klimaet så brått skiftet, ble han på ny innlemmet i Forfatterforeningen (1988), ble en av grunnleggerne i Moskvafilialen av P.E.N.-klubben og har skrevet og publisert jevnlig siden slutten av 80-tallet.

Den mest kjente novellesamlingen er hans første, Veselije Rusi (Glede i det gamle Russland 1981). Popov har skrevet syv romaner: Prekrasnost' zjizni (Livet er vidunderlig, 1990), Dusja patriota (Patriotens sjel, 1994), Nakanune nakanune (Dagen før dagen før, 1993), Podlinnaja istorija ‘Zeljonnykh muzykantov' (Den sanne historie om ‘De grønne musikanter', 1999), Master Khaos (Mester Kaos, 2002), Arbeit: Et vidt lerret (Arbajt: sjirokoje polotno, 2012) og, sammen med Igor Jarkevitsj, Vi skal gifte oss med Laila Sokolova (My zjenimsia na Lejle Sokolovoj, 2015). En trebindsutgave av verkene hans kom i Moskva 2008–2009 på forlaget Astrel'.

Parodi og ironisk distanse er karakteristiske kjennetegn ved Popovs stil. Et annet er en utbredt tendens til å kommentere teksten han skriver, både realkommentarer og selve skriveprosessen. I romanen Arbeit: Et vidt lerret, som ble skrevet i Popovs blogg, inkluderer han for eksempel kommentarer fra sine lesere i den publiserte bokutgaven. Med sin «kommenterende skrivestil» setter Popov spørsmålstegn, ikke bare ved den fremstilte virkeligheten (for eksempel historien, fortiden, samtiden), som mange russiske forfattere i dag, men også ved etablerte genreformer, konsepter og konseptualiseringer av fortidens og samtidens litterære grupperinger og bevegelser. Han utvisker grensene mellom fiksjon og virkelighet og skaper parodier og paradokser. Dette gir ofte tekstene et gåtefullt preg, men viser en konsekvent refleksjonsprosess som finner sted både hos forfatteren/fortelleren, og som også leseren inviteres til å delta i.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg