Evangelisk Orientmisjon

Arbeidet til China Inland Mission hadde blitt støttet av det som ble kalt Kristianiakomiteen som besto av Otto Treider (1856–1928), Hans Riddervold Guldberg (1843–1896) og Johannes Jørgensen (1850 – 1892). Både Treider, som startet Treiders handelsskole, og rittmester Hans R. Guldberg var velstående og i stand til å yte finansiell støtte til misjonen. Treider var frikirkelig og tok i 1891 initiativ til at Calmeyergatens Misjonshus ble bygget. Jørgensen var klokker, lærer og aktiv i avholdsbevegelsen. Han hadde dårlig økonomi, og da han døde, ble det startet innsamling til familien.

Kristianiakomiteen var i kontakt med misjonæren Ole Næstegaard (1861–1937) som med støtte av misjonsvenner hadde reist ut som misjonær til Kina i 1888. Han avviste imidlertid kontakten da han opplevde CIM som ikke-lutherske. Det var også riktig at CIM sto for en teologi som var protestantisk, men opererte på tvers av skillelinjer mellom ulike protestantiske retninger. Grunnleggeren hadde metodistbakgrunn, men var medlem av en baptistkirke og holdt nær kontakt med brødre-samfunnet.

Den Norske Kinamisjon startet sitt misjonsarbeid i Shansi i Kina i 1889. Den ble en del av det som fikk navnet Overseas Missionary Fellowship, som fikk sine hovedseter i London og Philadelphia i USA.

Under bokseropprøret i 1900 ble vestlig misjon i Kina hardt rammet. 58 misjonærer og deres familiemedlemmer fra CIM ble drept. De dramatiske hendelsene førte imidlertid til økt støtte til misjonsarbeidet i vesten.

Krigshandlinger mellom Kina og Japan og senere den kinesiske borgerkrigen førte til at misjonen måtte trekke seg ut av Kina. I 1951 startet misjonen arbeid i Japan.

Misjonsbevegelsen legger vekt på å praktisere kristen tro og engasjere seg i humanitært arbeid. Organisasjonen er en av få som driver humanitært arbeid i Nord-Korea. Evangelisk Orientmisjon driver i 2018 med arbeid følgende steder;

• India, der misjonen lønner 470 evangelister, pastorer og det de kaller bibelkvinner. Bibelkvinnene er formidlere av kunnskap om Bibelen, men har ikke status som pastorer og forkynnere. Utfra norske tradisjoner er delingen mellom bibelkvinner og pastorer fremmedartet, men den må forstås utfra indiske tradisjoner og en teologi som gir menn oppgaven å være pastorer. Ved siden av forkynnelse driver misjonen to barnehjem, en institusjon for spedalske og en helseklinikk. Misjonen driver også yrkesopplæring og produksjon av TV-program.

• Japan, der det drives et misjonssenter, kafé og møtesenter. Etter tsunamien i 2011 ble det også startet humanitært arbeid for dem som hadde mistet sine hjem og for etterlatte

• Kina, der det arbeides det med å spre evangeliet til nye folkegrupper og det drives to barnehjem. Barnehjemmene hadde i 2018 rundt 80 barn med cerebral parese og andre funksjonshemninger.

• Nord-Korea, der misjonen samarbeider med myndighetene om å bygge og drifte drivhus. Hensikten er å praktisere evangeliet ved å gi praktisk hjelp som kan avhjelpe matmangelen i landet.

• China Inland Mission
• James Hudson Taylor
• Kristen misjonsvirksomhet

• Evangelisk Orientmisjon (EOM)

• Bakke, Odd Magne (2013). Den moderne misjonsrørsla som globaliseringsaktør. Kirke og Kultur, 2013(02), side 174–187.
• Kvalvik, Dag Thomas (2009). Norske misjonærers bilder av Kina 1902 –1938. Mastergradoppgave. Bergen: Universitet i Bergen.
• Preston, Diana (2000). The Boxer Rebellion: The Dramatic Story of China’s War on Foreigners That Shook the World in the Summer of 1900. New York: Walker & Co.
• Rongen, Ole Bjørn (2017). Imperialismen som Guds reiskap i Kina. Kirke og Kultur, 2017(01), side 35–45.
• Wright, Doyle G. (2015). Builders of the Chinese Church: Pioneer Protestant Missionaries and Chinese Church Leaders. Cambridge: The Lutterworth Press.