Eva Haalke begynte å undervise allerede mens hun var i 20-årene, og under den tyske okkupasjonen, da mulighetene for å opptre var sterkt begrenset, overtok hun ansvaret for en ballettskole i Tønsberg. Det viste seg raskt at hun hadde et godt lag med elevene.
Etter andre verdenskrig hadde Eva Haalke igjen noen år som utøvende danser i Stockholm og Oslo. Men i 1947 reiste hun til London for videre studier hos Vera Volkova. Dette ble et vendepunkt fordi hun her møtte Vaganova-teknikken, som representerte en grundig fornyelse av den russiske klassiske ballettradisjonen. Eva Haalke beskrev møtet med denne teknikken nærmest som å starte på nytt som danser, noe som var ekstra krevende i og med at hun nå var godt voksen. Men hun ble raskt så dyktig at hun i perioder overtok undervisningen.
Tilbake i Oslo startet Eva Haalke sin egen skole i 1950. Hun var sterkt ønsket som danser og pedagog i den nyopprettede Ny Norsk Ballett (forløperen for Nasjonalballetten), men takket nei til dette for å konsentrere seg om sin egen undervisning.
Hun drev skolen sin til langt over normal pensjonsalder. Hele tiden var hun en ambisiøs og stedig formidler av Vaganova-teknikken. Et annet av hennes viktige prinsipper har vært at barn bør begynne tidlig, slik at teknikken kan innstuderes så grundig at den til slutt blir som en refleks. Da først blir man fri nok til å kunne tilføre dansen pasjon og personlig uttrykk. Hennes elever forteller at hun som lærer hadde en enestående evne til å få frem ønsket om å yte maksimalt fordi man føler man står overfor en stor kunstner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.