Faktaboks

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc
Uttale
vjålˈɛ lə dˈyk
Født
27. januar 1814, Paris, Frankrike
Død
17. september 1879, Lausanne, Sveits

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc. Tegning av en gotisk 1200-tallskatedral med sju fullførte spir.

.
Lisens: fri

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc var en fransk arkitekt, arkeolog og arkitekturskribent.

Bakgrunn

Viollet-le-Duc fikk opplæring i restaurering av Jean-Baptiste-Antoine Lassus i forbindelse med kirken Saint-Germain-l’Auxerrois (1838). Han fikk i 1839 i oppdrag å restaurere kirken La Madeleine i Vézelay, som var det første franske byggverk restaurert av en statlig kommisjon.

Restaurering

Fra 1840 var han inspektør for restaureringen av Sainte-Chapelle i Paris. I 1845 begynte han restaureringen av Notre-Dame de Paris og i 1846 abbedikirken i Saint-Denis. Som statens bygningsinspektør fra 1848 fikk han ansvaret for alle historiske minnesmerker og utførte i de følgende år en lang rekke restaureringer: Saint-Denis-katedralen, katedralene i Amiens og Reims, Chartres-katedralen og de middelalderlige befestninger i Carcassonne, foruten mange slott og borger.

Han var en fremtredende representant for stilrestaurering, både i dens teori og praksis, og var også en viktig skikkelse innen nygotikk. Han hadde dessuten idéer om en tidsmessig arkitektur: han mente at arkitektur skulle være et uttrykk for sin tids teknikk og materialer. Hans bok Entretiens sur l’architecture (1872), med nøkterne, rasjonelle og teknisk rettede teorier og tanker. ble oversatt og utgitt i England og USA. Denne boken ble studert av hans kolleger i alle land, og hans tanker skulle få betydning for fagets utvikling utover på 1900-tallet.

Viollet-le-Ducs restaureringsprogrammer bygde på det syn at byggverkene skulle få gjenoppstå i sine opprinnelige skikkelser, uten hensyntagen til hva som i mellomtiden kunne være blitt tilført av verdi. Denne romantiske oppfatning møtte stor motbør hos de etterfølgende generasjoner, hvor de forskjellige epokers historiske bidrag var det alment aksepterte. Hans restaureringer sees nå i et mer objektivt lys, med forståelse for hans vitenskapelige innsikt.

Viollet-le-Duc fikk grunnleggende betydning for kjennskapet til middelalderens bygningskunst. Gjennom sine studier av gotikkens konstruktive prinsipper ble han også en overbevist forkjemper for en rasjonell og konstruktiv samtidsarkitektur. Han forstod jernets betydning som materiale og angav prinsippene for den moderne skjelettkonstruksjon.

Forfatterskap

Blant hans litterære verker kan nevnes: Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle (10 bind, 1854–1868), Dictionnaire raisonné du mobilier français de l'époque carolingienne à la Renaissance (6 bind, 1858–1875), Entretiens sur l'architecture (2 bind, 1858–1872) og Histoire de l'habitation humaine (1875).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jean-Paul Midant: Eugène Viollet-le-Duc, Paris 2008
  • Luce Hinsch: Myten om Viollet-le-Duc. Betraktninger omkring 1800-årenes restaureringshistorie i Frankrike, Fortidsminneforeningens årbok 1974 ss. 7–22;
  • M. F. Hearn: The Architectural Theory of Viollet-le-Duc, Cambridge, Mass. 1990.

Faktaboks

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg