Folketallet er beregnet til ca. 76 mill. (2004), og årlig befolkningstilvekst til 2,8 % for perioden 1992–2002. Fødsels- og dødsratene er høye, henholdsvis 39,8 ‰ og 13,2 ‰, likeledes spedbarnsdødeligheten; i første del av 1990-årene var den 122 per 1000 levendefødte, men i 2002 var den sunket til 103 per 1000. Gjennomsnittlig levealder er beregnet til 54,1 år for kvinner og 51,3 år for menn. 45 % av befolkningen er under 15 år, kun 2,8°% er 65 år og eldre.
Etniske forhold
Befolkningen er lite ensartet. De semittisktalende amharer og tigreanere er de dominerende folkegruppene. De lever i den nordlige del av landet og rundt Addis Abeba, og utgjorde ifølge folketellingen 1984 (som inkluderer Eritrea) henholdsvis 30 % og 7 % av befolkningen. Under hele keisertiden dannet de en jordeiende overklasse i Etiopia, og hadde dessuten den politiske kontrollen. Også etter revolusjonen har de beholdt sitt politiske lederskap og mange av sine privilegier. Oromoene, eller galla-folket, lever i de østlige og sørlige deler av landet og utgjør 31 % av befolkningen. En tallmessig liten (4 %), men politisk betydelig gruppe er somali. Disse er muslimer og lever som nomader i Hararge-området i Ogaden, som utgjør nesten 1/5 av Etiopias landområde. De har lenge arbeidet for innlemmelse av sine etiopiske områder i Somalia. Mot grensen til Eritrea lever afar (danakil) og saho, som er nært beslektet med somali både språklig og kulturelt. Også disse gruppene er tallmessig små. Langs grensene i vest og sør lever en rekke ulike folk som er kulturelt beslektet med folkegruppene i Sudan. Gurage er et lite (4 %), men innflytelsesrikt forretningsfolk.
Ifølge FN huset Etiopia i 2003 over 130 000 flyktninger fra Eritrea, Somalia og Sudan. Samtidig flyktet en del etiopiere til Sudan pga. krig og matmangel. Repatrieringen av disse pågår fortsatt og vil antakelig pågå i flere år fremover. Uroligheter, krig og naturkatastrofer har medført at en stor del av befolkningen har elendige levekår.
Bosetning
Folketettheten er i gjennomsnitt 58,6 per km2, men befolkningen er vesentlig konsentrert til høylandet. De lavere områdene, spesielt i øst, er svært tynt befolket. Et folkeflyttingsprogram, igangsatt 1985, tok sikte på å flytte ca. 1,5 mill. mennesker fra de tørkerammede områdene nord i landet (Wello) til mer nedbørrike områder i sørvest. Myndighetene tar sikte på å samle jordbruksbefolkningen i store landbyer, for dermed lettere å kunne bygge ut den offentlige service. Både landsby- og folkeflyttingprogrammet har møtt motstand. Det store flertall av befolkningen bor på landsbygda, og lever av jordbruk. Byene har bare ca. 1/10 av landets befolkning. Største by er hovedstaden Addis Abeba (2,6 mill. innb. 2000). Andre større byer er (innb. 1994): Dire Dawa (164 850 innb.), Nazret (127 800 innb.) og Harer (122 900).
Språk
Offisielt språk er amharisk, som tilhører den semittiske språkgruppen i den afroasiatiske språkfamilien. Det snakkes i første rekke i det sentrale og sørlige høylandet. Andre semittiske språk i Etiopia er tigrinja og tigre, som snakkes i nord. Alle tre språkene er utviklet fra det klassiske gammeletiopiske språket geez, som nå bare brukes som liturgisk og lærd språk. Den kusjittiske språkgrenen av den afroasiatiske språkfamilien er representert med språkene oromo (galla), sidamo og somali.