Et dukkehjem

Et dukkehjem er et skuespill i tre akter av Henrik Ibsen, utgitt i 1879.

Et dukkehjem er det andre av Ibsens tolv samtidsskuespill, og det ble hans store internasjonale gjennombrudd. Det spilles hvert år på teaterscener over hele verden. Temaet i skuespillet er kvinnens vanskelige posisjon i det borgerlige ekteskapet. Slutten, der Nora Helmer forlater mann og tre små barn natt til tredje juledag, er et av verdenslitteraturens mest kjente kjønnspolitiske øyeblikk.

Nora er også en av Ibsens store og utfordrende roller. Hun spiller roller overfor andre, men er seg selv under overflaten. Hun er lykkelig og fortvilet om hverandre. Hun føres inn i mange illusjoner, men ser til slutt den ubehagelige sannheten i øynene. Stykket har ellers fire viktige personer: advokat Torvald Helmer (Noras ektemann), den døende husvennen doktor Rank, sakfører Krogstad og fru Linde. Sistnevnte er nylig blitt enke og er en gammel venninne av Nora.

Aktene

Første akt

I første akt forbereder en munter Nora julefeiringen. Hun er lettet fordi det nå er slutt på åtte års dobbeltliv: I begynnelsen av ekteskapet ble Torvald syk, og Nora fikk beskjed om at de måtte dra utenlands for at han skulle bli frisk. Han har hele tiden trodd at hun finansierte reisen med arven etter faren, men tilskueren får innblikk i at hun i stedet tok opp et hemmelig lån av sakfører Krogstad og forfalsket den døende farens underskrift. Siden har hun på overflaten vært Helmers vakre ”lærkefugl”, men i det skjulte arbeidet for å betale lånet tilbake.

Nå er imidlertid Helmer blitt sjef i banken der Krogstad arbeider. Krogstad har et frynsete rykte og er dessuten en barndomsbekjent av den forfinede og plettfrie Helmer. Krogstad føler derfor at hans stilling i banken er utsatt, og han truer Nora med å avsløre den falske underskriften hvis hun ikke hjelper ham.

Annen akt

Tilståelse overfor Helmer er umulig, og annen akt viser Noras stigende fortvilelse. Den velstående Rank kunne ha gitt henne støtte, men da han erklærer sin kjærlighet til henne, forstår hun at hun ikke kan motta noen form for hjelp fra ham. Nora forestiller seg nå at dersom alt kommer for dagen, vil Helmer påta seg ansvaret for det hele og begå selvmord. Hun tenker at hun må komme ham i forkjøpet for å forhindre dette, og intensiteten i hennes fortvilelse stiger.

Tredje akt

I tredje akt kommer løsningene. Krogstad kunne ha utviklet seg til en større skurk enn han er, men reddes av fru Linde som tilbyr ham ekteskap. Da Helmer får vite om Noras dobbeltspill, reagerer han ikke med forventet ridderlighet, men med voldsom avsky og moralisering. Da Krogstad så skriver at han likevel ikke vil røpe hemmeligheten, vender Helmer om og utbryter ”Jeg er reddet, Nora” og mener at alt dermed kan fortsette som før. For Nora har imidlertid dette vært en grunnleggende oppvåkning. Hun ser nå hvem Helmer og hun selv er, og ikke minst hva et borgerlig ekteskap er. I en lang nattlig samtale forteller hun Torvald at de to ”aldrig [har] vekslet et alvorligt ord om alvorlige ting”, at Helmer ikke har elsket henne, men ”bare syntes, det var fornøjeligt at være forelsket i meg” og at hun nå ”må se at komme efter, hvem der har ret, samfundet eller jeg”. Hennes avskjed er definitiv og nådeløs og markeres med ”drønnet af en port, som slåes i lås”. Slik slutter skuespillet

Litt om mottakelsen

Boken ble utgitt på Gyldendal forlag i København i desember 1879. Førsteopplaget på 8000 bøker ble solgt i løpet av en måned. I løpet av to måneder var stykket satt opp på de viktigste teaterscenene i Skandinavia, og i 1880 ble Et dukkehjem satt opp i Tyskland.

At Nora forlot mann og barn var helt uhørt i 1879, og stykket skapte stor debatt i avisene. Da stykket skulle settes opp i Tyskland, fikk Ibsen høre at teateret ville lage en ny slutt. Han skrev derfor selv motvillig en ny slutt hvor Nora ikke gikk, men ble hos familien.

Et dukkehjem markerte et nytt høydepunkt i det realistiske drama som følge av Ibsens medrivende intrige og hans levende personer og dialoger. Den danske forfatteren Valdemar Vedel skrev til Ibsens 70-årsdag i 1898 at ”aldrig havde man […] levet med i et hjem med en sådan illusionens styrke” og at ”[t]alen faldt skuepillerne så muntert på læberne, og tilhørerne så talt i øret, så det fra nu af næsten med det samme var bleven umuligt både at fremsige og at høre på romantikernes jamber og skrevne replikprosa”.

Blant innvendingene som har vært reist mot skuespillet har vært at Helmer-skikkelsen nærmest blir for karikert negativ, selv om han utvilsomt også elsker Nora. Noras melodramatiske dødsfantasier ligger også på et vis utenfor den realistiske rammen. Det har dessuten vist seg vanskelig for en skuespiller å vise Noras utvikling fra i første akt å være Helmers ”lærkefugl” og ”ekorn” til i siste akt å utvikle seg til et veltalende og kompromissløst feministisk ikon. Litteraturhistorikeren Francis Bull mener likevel at Ibsen har vært klar nok her:

"Jo nøyaktigere man leser stykket, dess tydeligere ser man […] at Ibsen har lagt stor vekt på å holde sammenheng i figuren: han har gjennom mangfoldige ord og småtrekk antydet at Nora spiller lerkefugl, fordi hennes far og hennes mann gjerne har villet se henne slik, men at det i virkeligheten er krefter i henne til noe annet og mer, og at det hylster av barnlighet som omgir puppen, er ferdig til å briste. Hennes tvil på Helmers ord og karakterstyrke spirer alt i de første aktene, enda hun ikke gjør seg det helt klart; og på den annen side bevarer hun også etter krisen en slags barnlighet, – en primitiv naturs ufordervede instinktmoral, og en hellig naiv tro på at de ideale krav skal og kan fastholdes uten avslag."

Videre lesning

Anbefalte lenker

 

 

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 09.03.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Henrik Ibsen

Erik Bjerck Hagen Universitetet i Bergen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.