Estland har både en gammel og rik folkedanstradisjon, men ikke når det gjelder klassisk ballett og andre former for scenisk dans. Det var først med etableringen av profesjonelle teatre i Tallinn og Tartu i siste halvdel av 1800-tallet at dansen fikk sitt første fotfeste i forbindelse med blant annet opera og operetteforestillinger. Dansere fra St. Petersburg og Riga gjestet, men det var ikke bare den klassiske russiske balletten som slo rot, men også moderne danseformer inspirert av Isadora Duncan og Rudolf von Laban. Det uavhengige Estland fikk i 1926 sitt første moderne dansestudio ledet av Gerd Neggo, en elev av Laban. Dansere fra den tidligere keiserlige russiske ballett åpnet skoler, hvorav Y. Litvinovas ble den mest betydelige. Det var elever fra hennes skole som dannet grunnlaget for det første ensemblet ved Estlands nasjonalopera.

Under ledelse av Rahel Olbrei 1926–44 ble en rekke klassiske ballettverk som Giselle, Nøtteknekkeren og Svanesjøen fremført, og i 1944 kom premieren på det første nasjonale ballettverk, Kratt, til musikk av E. Tubin. Med den sovjetiske okkupasjonen fikk sovjetiske koreografer og pedagoger en betydelig innvirkning på estisk dans. Unge og dyktige dansere fant sin arbeidsplass i mange av Sovjetstatens kompanier. Anna Ekston tok over frem til 1955 og oppførte blant annet verk av sovjetiske koreografer. Helmi Tohvelmans verk Kalevipoeg ble oppført 1948. Den mest betydelige av de estiske koreografene etter andre verdenskrig var Mai-Esther Murdmaa. Etter dansestudier i hjembyen studerte hun koreografi ved dansehøyskolen i Moskva. Hennes første verk var Ballett Symfoni til musikk av Tamberg i 1964. Senere har hun koreografert en rekke verk til musikk både av estiske og andre komponister. Hun har også koreografert i utlandet, både i det tidligere Sovjetunionen og i Finland, og spiller fremdeles en sentral rolle i dagens Estland, hvor hun søker å forene nye trender innen dans med den klassiske ballett-tradisjon.

Landets andre statlige kompani, som er tilknyttet Vanemuine-teateret i Tartu, har hatt en mer ujevn fremgang, men flere kjente koreografer som Ülo Vilimaa og Mare Tommingas har hatt sin profesjonelle debut ved teateret. Nye moderne danseensembler kjemper for å overleve økonomisk, og har hatt en viss suksess. Et voksende problem, ikke bare i Estland, men også i de andre baltiske statene, er at mange unge og klassisk skolerte dansere søker seg til utlandet, blant annet til de skandinaviske nabolandene, dels av økonomiske grunner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg