norsk skuespiller, sønn av H. Skjønberg, gift med Mona Hofland. Debuterte 1945, ansatt ved Nationaltheatret 1946–49 og 1968–95, Det Nye Teater 1949–59, Oslo Nye Teater 1959–66, Det Norske Teatret 1966–68. Tildelt kritikerprisen 1952 for sin poetisk renlinjede Hamlet. Hans Ibsen-repertoar er mangesidig: Osvald i Gengangere, Gregers Werle i Vildanden, Peer Gynt, Helmer i Et Dukkehjem og Brendel i Rosmersholm. Med sin menneskekunnskap og sterkt ekspressive form har han gjort særlig lykke med skikkelser som Josef i Kafkas Prosessen, Phil i Måne for livets stebarn av O'Neill, kapteinen i Dødsdansen av Strindberg samt den moderne angstbiteren George i Hvem er redd for Virginia Woolf? av Albee. Andre sider av sitt talent har han vist bl.a. som den joviale Karlsen i Lever du'a, Karlsen? av Tor Edvin Dahl, åpningsforestillingen ved Teatret på Torshov, og som Higgins i My Fair Lady på Rogaland Teater.
I 1980- og 1990-årene vakte han oppsikt som Mefisto i Goethes Faust på Det Norske Teatret samt i Ibsen- og Shakespeare-roller ved britiske og amerikanske scener. Skjønberg har spilt i over 40 filmer, bl.a. i Vi vil skilles (1952), Vårnatt (1976), Arven (1979), Lars i porten (1984), En håndfull tid (1989), Secondløitnanten (1993, Amanda-prisen), Drømspel (1994) og O'Horten (2007). Æres-Amanda 2004. Skjønberg medvirket i en rekke av Fjernsynsteatrets oppsetninger, og har hatt bærende roller i TV-seriene Medmenneske (1980), Vestavind (1994–95), Syv Søstre (1996–2000) og Berlinerpoplene (2007–08; Gullruten).
Fra 2000 har han turnert med Lars Saabye Christensens monolog Grand Old Man. Stor suksess 2005/2006 sammen med Toralv Maurstad i Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret. De to mottok Heddaprisens ærespris 2005.