Isfahan

Isfahan er et viktig kommunikasjonsknutepunkt og handelsby. Landets fremste tekstilindustrisenter med produksjon av klær, tepper og brokader finnes her, samt frukt- og næringsmiddelindustri. Stålindustrien ble bygd ut i 1970-årene med sovjetisk hjelp. Byen er kjent for sitt rike kunsthåndverk og er et mål for turisme. Byen har hatt universitet siden 1958.

Isfahan har en rekke storslagne bygninger, og en byplan fra slutten av 1500-tallet. Byens midtpunkt er den store plassen Imam-plassen (Meidan Iman), omgitt av basarer, palasser og moskeer, blant annet Lotfollah-moskeen fra 1618 (påbegynt 1602) og palasset Ali Gaphu. På sørsiden ligger den velbevarte Imam-moskeen (Masjed-e-Imam) 'kongemoskeen' (1590?–ca. 1640), som dominerer bybildet. Der finnes også en armensk katedral og et museum.

En bred aveny (Chahar Bagh) fører til den vakre Si-o-Seh Pol-broen (tidligere Allahverdi Khan) med 33 bueganger. Broen knytter den sentrale bydelen sammen med forstaden Julfa på sørsiden av Zayandeh Rud. Forstaden Julfa ble grunnlagt av armenske flyktninger fra byen (Julfa) med samme navn i Nakhitsjevan, Aserbajdsjan, i 1603. Ellers finnes en rekke gamle broer, moskeer, palasser med mer.

Isfahan er en eldgammel by og omtales av den aleksandrinske geografen Ptolemaios som Aspadana. Den ble erobret av araberne i 642. Byen var hovedstad for seldsjukkene fra siste del av 1000-tallet. Den ble ødelagt av Timur Lenk i 1387, men kom seg opp igjen som safavidenes hovedstad og hadde sin glanstid under Abbas den store (1586–1628). Folketallet skal på 1600-tallet ha vært 600 000. Etter afghanernes ødeleggelse i 1729 gjenvant byen aldri sin gamle stilling.

• Iran
• Irans historie
• islamsk kunst og arkitektur