Ertebøllekulturen er en arkeologisk kultur som i slutten av eldre steinalder (cirka 5200–4000 fvt.) var utbredt i Danmark, Skåne og Nord-Tyskland, oppkalt etter landsbyen Ertebølle ved Limfjorden på Jylland. Ertebøllekulturen er en videreutvikling av Kongemosekulturen. I en sen fase har den vært påvirket av sørvestlige grupper i det nordvestlige Europa som har hatt en jordbruksøkonomi.
Kulturen er kjent gjennom tallrike boplassfunn og spesielt fra de såkalte kjøkkenmøddingene ved kysten. Dette er dynger som er opptil et par meter høye og flere hundre meter lange og dannet av måltidsrester og avfall, særlig av østersmuslinger og andre skalldyr. Blant de mest kjente boplassene er selve Ertebølledyngen ved Limfjorden, Dyrholmen i Øst-Jylland og Sølager på Nord-Sjælland. Ertebøllekulturen har imidlertid også hatt sesongboplasser i innlandet.
Blant funnene på boplassene dominerer større redskaper som kjerne- og skiveøksene, foruten pilspisser, skrapere og andre redskaper av flint, og fiskekroker, nåler og andre redskaper av bein og horn. Ertebøllekulturen har kjent bumerangen, dessuten er det bevart padleårer og fiskeruser. Den har produsert den eldste keramikken som kjennes i Danmark. Leirkarene er grove og spissbunnede.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.