født i Oslo, norsk jurist. Høyesterettsadvokat 1905. Sorenskriver flere steder 1912–27, kst. professor i rettsvitenskap 1931–32, høyesterettsdommer 1938–48. Under den tyske okkupasjon deltok han meget aktivt i motstandsbevegelsen; fra 1944 medlem av Hjemmefrontens ledelse. Deltok i utarbeidelsen av forslag til landssvikanordningen og anordningen om rettergangsmåten i landssviksaker. Etter frigjøringen påtok han seg det krevende vervet som lagmann i landssviksaker ved Eidsivating lagmannsrett og gjorde tjeneste til 1948. Han administrerte en rekke av de største straffesakene mot landssvikere og krigsforbrytere, bl.a. mot Quisling.
Solem utgav bl.a. Lappiske rettsstudier (1933), kommentarutgave av tinglysingsloven (sammen med O. F. Harbek, 1935), av landssvikanordningen (1945), av landssvikloven (1947) og Holberg som jurist (1947). Redaktør av Tidsskrift for rettsvitenskap 1939–49.