født i Vega, norsk lege, prest og naturforsker. Utdannet som lege ved universitetet i København 1744; cand.theol. etter selvstudium 1754. Samemisjonær i Lyngen 1755–61, sogneprest i Buksnes i Lofoten 1761–76, i Bodø fra 1776 til sin død. Schytte hadde allsidige vitenskapelige interesser, var et av de første medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og publiserte resultatene av sine naturvitenskapelige undersøkelser i selskapets skrifter. Han samlet også inn et betydelig dialektmateriale fra Lofoten.
Mest kjent i samtiden ble Schytte likevel for sin legegjerning, som han drev ved siden av prestestillingen. I Lofoten gjennomførte han som en av de første i Norge inokulering av hele lokalbefolkningen under en koppeepidemi, og i Bodø fikk han etablert apotek og sykehus (1794).