Erik Herseth

Han studerte sang i Kristiania før han debuterte i 1918, med komponisten David Monrad Johansen som akkompagnatør. Han var tilknyttet Opera Comique i Oslo i 1918–1919 før han i 1921 dro til Wien for videre sangstudier, noe han kombinerte med å skrive for Aftenposten. I årene 1924–1928 var han knyttet til Wiener Volksoper. Senere virket han som sangpedagog, kordirigent og kunsthandler i Oslo.

Herseth hadde mange talenter. I sin ungdom studerte han ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo, der han sluttet etter uoverensstemmelser med Christian Krohg, men ga ikke opp malerkunsten. Senere i livet malte han en del under pseudonymet L. Smith. Under et annet psevdonym, Johan Solvik, utga han i sin ungdom novellen Ung kjærlighet.

Han var premierløytnant i flyvåpenet i 1924 og offiser i de norske troppene i Sverige under andre verdenskrig, noe han mottok Deltakermedaljen for.

Mest kjent var han som seiler. I Kongelig Norsk Seilforening vant han alle regattaer. I 1920 var han rormann på båten som vant gullmedalje i 10-meterklassen under Olympiaden i Antwerpen (hvor den norske båten riktignok var eneste deltager i sin klasse). I 1988, i en alder av 96 år, mottok han på initiativ av Gullklubben (norske olympiavinneres klubb) et hederstegn av OLs president Juan Antonio Samaranch.

Erik Herseth var far til sopranen Astri Herseth.

• baryton