Erik 4 Plovpenning

sønn av Valdemar Sejr og dronning Berengaria, medkonge etter sin eldre halvbror Valdemars død 1232, enekonge ved farens død 1241. Forsøkte å styrke Danmark overfor naboene i sør, men hans planer ble hemmet av stadige stridigheter med Valdemar Sejrs øvrige ekte og uekte sønner, som alle satt i forleninger og ikke ville finne seg i Eriks overhøyhet. Under et besøk hos en av brødrene, hertug Abel av Sønderjylland, ble han ført ut på sjøen, halshugd og senket. Hans død omgav ham med et visst martyrskjær, og selv om han aldri ble kanonisert, spilte han lenge en rolle som folkelig helgen. – Tilnavnet Plovpenning sikter til den plogskatt han lot innkreve for å dekke statskassens store utgifter under borgerkrigen.