Erich Kleiber

Erich Kleiber var sønn av en skolelærer i Wien. Moren skal ha vært en dyktig amatørpianist. Familien levde i beskjedne kår og foreldrene døde tidlig. Han bodde derfor som ung gutt en tid hos en bestefar i Praha. Han kom derfor til å studere ved Karlsuniversitet i Praha i årene 1908—1912. I Praha tok han også timer i direksjon.

Kleiber debuterte som dirigent i 1911 ved operaen i Praha, men reiste snart til Tyskland hvor han ble engasjert som dirigent i Darmstadt i 1912–1919. Han var fast dirigent i Wuppertal (daværende Barmen-Elberfeld) i 1919–1921.

Kleiber viste seg som en dyktig operadirigent. Han ble engasjert ved de større operahusene i Düsseldorf i 1921–1922 og Mannheim i 1922–1923. I 1923 ble han engasjert til å lede forestillinger av Fidelio av Ludwig van Beethoven ved Berliner Staatsoper. Det ble vellykket, og han ble kort tid etter engasjert som generalmusikkdirektør her. En av de nye solistene som Kleiber engasjerte var den norske tenoren Bjørn Talén.

Ved Staatsoper gjorde Kleiber seg bemerket i både eldre og nyere repertoar. Han ble kjent som en ledende dirigent av Wolfgang Amadeus Mozarts operaer. Den 14. desember 1925 ledet han verdenspremieren på operaen Wozzeck av Alban Berg. På repertoaret hadde han også komponister som Igor Stravinskij og Darius Milhaud, foruten unge tyske komponister som Ernst Krenek.

Han ble etterspurt internasjonalt, og gjestet blant annet i Buenos Aires i 1926 og 1927, i Moskva i 1927 og ved New York-filharmonien i 1930. Han ble invitert av Arturo Toscanini til å gjeste ved NBC Symfoniorkester i New York.

I 1925 giftet Kleiber seg med amerikanske Ruth Goodrich. De fikk datteren Veronica i 1928 og sønnen Karl i 1930; under navnet Carlos Kleiber skulle sønnen senere bli en av de ledende dirigentene i sin generasjon.

Det nazistiske regimet tvang Kleiber til å gå av 1934, og han forlot Tyskland i 1935. Etter noen år i blant annet Amsterdam og London slo han seg i 1939 ned med familien i Buenos Aires. Han ble argentinsk statsborger og sjefdirigent ved det store operahuset Teatro Colón. Han var dirigent for symfoniorkesteret i Havanna i 1943–1948.

I 1948 vendte Kleiber hjem til Europa. Han dirigerte fra 1952 ved Berliner Staatsoper, som nå lå i Øst-Tyskland. Han var i 1954–1955 sjefdirigent her, men flyttet deretter til vesten. I denne tiden gjestet han ved ledende orkestre og festspill, blant annet ved Wiener Staatsoper og Maggio Musicale i Firenze.

I vårsesongen 1953 ledet han forestillinger av Lohengrin av Richard Wagner på Det Kongelige Teater i København med Erik Sjøberg i tittelrollen.

Da Wiener Staatsoper i 1955 var ferdig gjenoppbygd etter bombingen under andre verdenskrig, ble Kleiber vraket som musikksjef. Etter at han ble funnet død 27. januar 1956 — på Mozarts 200 års fødselsdag — ble det spekulert i om det var selvmord. Den offisielle kjennelsen var hjertesvikt.

Kleiber ledet over hundre plateinnspillinger i mellomkrigstiden, og mange av disse viser til fulle hans karismatiske grep på orkesteret.

Etter andre verdenskrig ledet han innspillinger med ledende orkestre for plateselskapet Decca, blant annet av symfonier av Ludwig van Beethoven og Pjotr Tsjajkovskij. Innspillingene av operaene Rosenkavaleren av Richard Strauss og Mozarts Figaros bryllup, begge med en førsteklasses besetning av solister, ble berømte.

• musikk i Østerrike
• musikk i Tyskland

• Russell, John: Erich Kleiber: A Memoir, 1957
• Werner, Alexander: Carlos Kleiber: Eine Biografie, 2007, isbn 9783-795705985