Erich Kästner var en tysk forfatter og journalist. Kästner var både en skarp samfunnskritiker og en nyskapende barnebokforfatter. Emil und die Detektive (1929, norsk oversettelse Emil og detektivene, 1931 og 2013) er en av de mest leste tyske barnebøkene gjennom tidene. Romanen Der Gang vor die Hunde (1931, også kjent under tittelen Fabian, norsk oversettelse Fabian, 1994) er et krast oppgjør med den framvoksende nasjonalsosialismen.
Erich Kästner
Faktaboks
Erich Kästner
- Uttale
- kˈɛ-
- Født
- 23. februar 1899, Dresden
- Død
- 29. juli 1974, München
Erich Kästner (1961)
Førsteutgaven av "Fabian" (1931)
Biografi
Erich Kästner ble født i Dresden. Faren var salmaker, moren arbeidet som frisør og tok imot kunder hjemme. Kästner hadde gjennom hele livet et svært tett forhold til sin mor, noe som kommer til uttrykk i flere av hans bøker, blant annet i Emil og detektivene hvor Emils mor kan leses som en hommage til forfatterens egen mor. I 1913 begynte Kästner på et lærerseminar i Dresden, men avsluttet utdannelsen først etter første verdenskrig; 1917-1918 var han soldat. I 1919 begynte han å studere germanistikk, historie, filosofi og teaterhistorie ved universitetene i Leipzig, Rostock og Berlin; han disputerte for doktorgraden i 1925. Parallelt med studiene skrev han for ulike tidsskrift og aviser, han var blant annet teaterkritiker for Neue Leipziger Zeitung. I 1927 ble han sagt opp av avisa fordi han i anledning av Ludwig van Beethovens 100. dødsdag hadde publisert et dikt med erotisk innhold. I kjølvannet av denne skandalen flyttet Kästner til Berlin hvor han arbeidet som teaterkritiker og skribent, blant annet for tidsskriftet Weltbühne, som ble gitt ut av Carl von Ossietzky.
I Berlin debuterte Kästner først som lyriker (fra 1928), deretter som barnebokforfatter (fra 1929). Både som lyriker, som skribent og ikke minst gjennom romanen Der Gang vor die Hunde (1931, også kjent under tittelen Fabian, norsk oversettelse Fabian, 1994) framstod Kästner som en skarp kritiker av den framvoksende nasjonalsosialismen, og han var uttalt pasifist.
Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933 og kort tid arrangerte bokbål for regimekritiske skrifter, var Kästner blant dem som ble nevnt ved navn og hvis bøker ble brent offentlig. Han ble arrestert og forhørt av Gestapo, men sluppet fri igjen. I motsetning til mange andre forfattere forble Kästner i Tyskland, delvis på grunn av sin gamle mor som han ikke ville forlate, delvis fordi han mente at noen burde bli igjen for senere å berette sannheten om det som hadde skjedd. Fram til den tyske kapitulasjonen i mai 1945 livnærte hans seg som dreiebokforfatter (han skrev under pseudonym manus til den berømte UFA-filmen Münchhausen (1942)) og gjennom upolitiske underholdningsromaner som blant annet Drei Männer im Schnee (1934, norsk oversettelse Tre menn i sneen, 1935), som kun ble publisert utenfor Tysklands grenser; i Tyskland hadde han publiseringsforbud.
Høsten 1945 ble Kästner litteraturredaktør i Neue Zeitung i München. Han bidro til kabareten «Die Schaubude» (1946), senere grunnla han kabareten «Die kleine Freiheit» (1951). I 1946 kom hans første publikasjon under hans riktige navn i Tyskland siden 1933: en samling dikt. I 1946-1948 ga han ut tidsskriftet Pinguin. Für junge Leute, et tidsskrift for barn.
Selv om Kästner etter 1945 publiserte en rekke tekster, både barnebøker og teaterstykker, oppnådde han ikke samme brede popularitet som under Weimarrepublikken; det var først og fremst barnebøkene hans (særlig Das doppelte Lottchen (1949, norsk oversettelse Lise og Lotte eller omvendt (1950)) som fikk oppmerksomhet. I likhet med andre forfattere som ble værende i Tyskland under nasjonalsosialismen, i det som kalles for Indre emigrasjon, måtte Kästner tåle kritikk for dette i etterkrigstida. Hans opprinnelige forsett om å skrive et stort verk om Tyskland 1933-1945 ble aldri realisert. Han mottok en rekke utmerkelser, blant annet Georg-Büchner-prisen (1957) og H.C. Andersen-prisen (1960) samt andre tyske offisielle hedersbevisninger. Kästner døde i München i 1974.
Lyrikk
Som lyriker framstår Kästner som en representant for den retningen som i tysk litteraturhistorieskriving omtales som Ny saklighet. Han hentet stoff og motiv i sin umiddelbare hverdag, i storbyen, blant folk flest. Diktene kjennetegnes av skarp observasjonsevne, har gjerne en humoristisk og satirisk tone, som ikke utelukker et samfunnskritisk og politisk budskap. Han omtalte sine dikt som «brukslyrikk», et begrep som ble brukt også av og om Kurt Tucholsky, Mascha Kaléko og Joachim Ringelnatz.
Kästner debuterte med samlingen Herz auf Taille (1928), senere fulgte Lärm im Spiegel (1929), Ein Mann gibt Auskunft (1930) og Gesang zwischen den Stühlen (1932). Dr. Erich Kästners lyrische Hausapotheke kom ut i Sveits i 1936. Hans første utgivelse i Tyskland etter 1945 var en samling tidligere dikt under tittelen Bei Durchsicht meiner Bücher (1946). I 1955 kom samlingen Die dreizehn Monate.
Blant Kästners mest kjente dikt er «Sachliche Romanze» (1928), «Stimmen aus dem Massengrab» (1928) og «Kennst du das Land, wo die Kanonen blühn» (1927), en politisk parodi på Johann Wolfgang von Goethes berømte dikt «Kennst du das Land, wo die Zitronen blühen» (1795).
Romaner
Fabian
Kästners mest betydningsfulle prosatekst for voksne er romanen Der Gang vor die Hunde, publisert under tittelen Fabian. Die Geschichte eines Moralisten (1931, norsk oversettelse Fabian, 1994). Først i 2013 ble den opprinnelige versjonen gitt ut, under den tittelen som Kästner hadde planlagt: Der Gang vor die Hunde (oversatt til norsk betyr det å gå for hundene). Den opprinnelige versjonen ble en bestselger og bidro til å øke interessen også for denne delen av Kästners forfatterskap. I 2021 ble romanen filmatisert i regi av Dominik Graf.
Hovedpersonen er filologen Jakob Fabian, som arbeider i reklamebransjen i Berlin. Sammen med kameraten Labude utforsker han metropolens natteliv og gjør seg morsom på borgerskapets bekostning. I motsetning til Labude, som er politisk aktiv, distanserer Fabian seg fra den aktuelle politiske diskusjonen i Tyskland, og han betrakter sin samtid og sine medmennesker med distanse. Men en dag mister Fabian fotfestet under tilværelsen: Han blir oppsagt og står på bar bakke. Til slutt ser ikke Fabian lenger noen muligheter for seg i storbyen og reiser tilbake til hjembyen, Dresden. En dag oppdager han at et barn er i ferd med å drukne. Han hopper i vannet for å redde det – uten tanke på at han selv ikke kan svømme. Barnet kommer seg til land for egen maskin, Fabian drukner.
Handlingen utspiller seg i Berlin, og romanen er – ved siden av blant andre Alfred Döblins Berlin Alexanderplatz (1929) og Gabriele Tergits Käsebier erobert den Kurfürstendamm (1931) – en av Weimarrepublikkens store Berlin-romaner. Det dreier seg om en kritisk og satirisk samtidsroman, som formidler et inntrykk av de sosiale og politiske forhold i Berlin mot slutten av Weimarrepublikken, samtidig som den setter et kritisk søkelys på den tyske intellektuelle elite, som nettopp gjennom sin distanse til tidens problemer og sin apolitiske holdning bidrar til en negativ samfunnsutvikling. Da nasjonalsosialistene kom til makten, ble Fabian karakterisert som asfaltlitteratur og pornografi, og romanen, som var en bestselger to år tidligere, ble brent på bokbålene våren 1933.
Barnebøker
Gjennom sin nyskapende barnelitteratur satte Kästner en ny standard for litteratur for unge lesere. Han tok sitt publikum på alvor, kommuniserte direkte med dem i form av blant annet forord, og skapte et barnebokunivers med plass for fantasi og hverdagsrealitet. Sammen med tegneren Walter Trier (1890-1951), som illustrerte de aller fleste Kästner-bøkene, skapte han klassikere som fortsatt leses og adapteres i andre medier.
Emil inntar Berlin
Med Emil und die Detektive (1929, norsk oversettelse Emil og detektivene, 1931 og 2013) skrev Kästner seg inn i verdenslitteraturen. Barneboka er fortsatt blant de mest kjente internasjonale barnebøkene, oversatt til en rekke språk og filmatisert en rekke ganger. Emil bor i Neustadt (en forstad til Dresden) sammen med moren sin, som har en liten frisørsalong hjemme. Han er en snill gutt som gjør alt han kan for at ikke moren skal bli lei seg. Han skal reise alene til Berlin for å besøke bestemor og andre slektninger. Med seg får han penger han skal gi til bestemoren. Mens han sover på toget, stjeler en mann pengene hans. Istedenfor å gi opp bestemmer Emil seg for å fakke tyven og ta pengene tilbake, noe han får hjelp til av sine nye venner i Berlin. Etter en spennende forbryterjakt på kryss og tvers gjennom den tyske hovedstaden blir tyven tatt, Emil får pengene igjen og får bildet sitt i avisa, godt hjulpet av en journalist som heter Erich Kästner.
Gjennom navnet Emil gir forfatteren en honnør til Jean-Jacques Rousseaus Emile, men plasserer sin hovedperson i et miljø som tidligere tiders barnebokforfattere anså som direkte skadelig for barn, nemlig en storby. Men Emil finner seg til rette i Berlin fra første øyeblikk av, og handlingen viser at også en storby kan være et stimulerende oppvekstmiljø for barn. Samtidig tematiserer boka hvordan barnlig solidaritet, gjensidig støtte og hjelp bidrar til personlig vekst og utvikling. Romanen er en av tyskspråklig litteraturs viktigste forbilder for barnebøker, også detektivhistorier, som utspiller seg i den tyske hovedstaden.
Prikken, Anton, Konrad, Lise, Lotte og alle de andre
Gjennom en rekke barnebøker skrev Kästner seg inn i hjertet til unge lesere. I 1931 kom Pünktchen und Anton (norsk oversettelse Prikken og Anton, 1932), hvor handlingen også utspiller seg i Berlin. Her er det et vennskap på tvers av de sosiale skillelinjene som står i sentrum: Mens Pünktchen/Prikken vokser opp i et rikt hjem, strever Anton og moren med å få nok til det daglige brød. Som Emil, har også denne barneboka en lykkelig slutt: Prikkens far tilbyr Anton og moren en leilighet og gir moren mulighet til å tjene til livets opphold.
Das fliegende Klassenzimmer (1933, norsk oversettelse Det flyvende klasseværelse, 1934) er komponert som en rammefortelling, som så mange av Kästners barnebøker, hvor forfatteren selv opptrer. Handlingen er bygget opp rundt en internatskoleklasse som planlegger en teateroppsetting. Her står utviklingen til de enkelte elevene i sentrum. Der 35. Mai oder Konrad reitet in die Südsee (1931, norsk oversettelse Den 35. mai, 1962) er Kästners mest fantasifulle barnebok som setter den barnlige fantasien i sentrum.
I 1949 kom en av Kästners mest leste bøker: Das doppelte Lottchen (norsk oversettelse Lise og Lotte eller omvendt, 1950), som tematiserer hvordan en skilsmisse virker inn på barna. Da mor og far skiller lag, skiller de også de eneggede tvillingene Luise og Lotte fra hverandre: Luise ble med mor, Lotte med far. Da jentene tilfeldigvis møter hverandre på en skoleleir og forstår sammenhengen, bestemmer de seg for å bytte plass, – og til slutt lykkes det dem å få familien gjenforent.
Dyrene gjør opprør
I 1949, inspirert av den kalde krigen, skrev Kästner sin mest politiske barnebok: Die Konferenz der Tiere. Menneskene avholder fredskonferanser på løpende bånd, men uten resultat. Til slutt er dyras tålmodighet slutt. For å skape fred kidnapper de alle verdens barn og gir foreldrene beskjed om at barna ikke kommer hjem før de voksne har blitt enige om en varig fredsavtale. Menneskene innser alvoret og kommer til enighet. Ved hjelp av en parabel hvor dyr viser seg å være de bedre – de mer humane – menneskene, legges grunnlaget for fred i verden. På grunn av sitt radikale politiske budskap er boka blant de mer ukjente Kästner-tekstene, samtidig viser den forfatterens sterke pasifistiske engasjement og ønsket, som han selv innså var en utopi, om en bedre verden.
Ufarlig prosa under nasjonalsosialismen
Under nasjonalsosialismen skrev Kästner, som var svartelistet av regimet, en rekke politisk ufarlige og underholdende romaner som utelukkende ble publisert utenfor Tysklands grenser. Den mest kjente er romanen Drei Männer im Schnee (1934, norsk oversettelse Tre menn i sneen, 1935), andre er Die verschwundene Miniatur (1935, norsk oversettelse Miniatyren som blev vekk, 1936) og den humoristiske kjærlighetshistorien Georg und die Zwischenfälle, senere under tittelen Der kleine Grenzverkehr (1938).
Dramatikk, dagbøker og barndomserindringer
Kästner skrev to teaterstykker: komedien Zu treuen Händen, uroppført i 1949, og det politiske dramaet Die Schule der Diktatoren (uroppført i 1957) som tematiserer politisk maktmisbruk og ideologisk manipulasjon. I 1952 ga Kästner ut sine barndomserindringer, tilrettelagt for unge lesere: Als ich ein kleiner Junge war, Kindheitserinnerungen. I 1961 ble dagbokopptegnelsene hans fra våren 1945 gitt ut under tittelen Notabene 45: Ein Tagebuch.
Betydning
Erich Kästner var og er en populær forfatter, også utenfor det tyskspråklige området. Så å si alle hans romaner er oversatt til flere språk, svært mange til norsk, flere av disse foreligger i ulike oversettelser.
De fleste barnebøkene har blitt filmatisert, blant annet Emil og detektivene (1931, 1954 og 2001), Prikken og Anton (1953 og 1999), Det flyvende klasserommet (1954, 1973, 2003 og 2020), og Lise og Lotte eller omvendt (1950, 1994, 2004 og 2017). Mange av bøkene har også blitt filmatisert utenfor det tyskspråklige området. Die Konferenz der Tiere dannet grunnlaget for en tegnefilm i 1969 og for en animasjonsfilm i 2010. Den rumenske musikeren Videta Dinescu (født i 1953) lagde i 1986 en barneopera basert på Den 35. mai. Emil og detektivene, Prikken og Anton og Den 35. Mai har blitt adaptert som tegneserieroman (grafiske romaner) av den tyske tegneren Isabel Kreitz (født i 1967). Alle barnebøkene har dannet grunnlaget for teateroppsettinger og/eller musikaler for barn. Det fins også en rekke effekter, som blant annet brettspill, basert på Kästners barnelitteraturunivers.
Fortsatt står Kästners lyrikk og hans tekster for voksne i skyggen av det barnelitterære forfatterskapet. Offentliggjøringen av den opprinnelige versjonen av Fabian/Der Gang vor die Hunde i 2013 markerte i så måte et viktig skifte i resepsjonen av forfatterskapet. Innenfor forskningen er interessen for forfatterskapet er økende. Fabian ble filmatisert i regi av Wolf Gremm i 1980 og av Dominik Graf i 2021. I 2016 kom den tysk-østerrikske spillefilmen Kästner und der kleine Dienstag som gir et innblikk i Kästners liv fra Weimarrepublikken til 1945.
I 1975 ble Erich Kästner-foreningen grunnlagt; siden 1979 deler foreningen ut Erich Kästner-prisen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
#/media/Datei:Fabian_1931.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.