Emanuel Vigeland

Emanuel Vigeland, født i Mandal, norsk maler og dekorativ kunstner, bror av G. Vigeland. Fra 1894 elev ved Kunstindustriskolen, 1898 av Peter S. Krøyer i København og deretter av Fernand Cormon i Paris, 1901–02 i Italia og Spania.

Hans tidligste malerier er i tidens vitalistiske symbolsk-filosofiske karakter. I 1904 utførte han et par fresker til det nye rådhuset i København, og kom etter en studiereise i Italia og Palestina 1905 vesentlig til å vie seg kirkekunsten i alle dens former; fresko- og glassmaleri, mosaikk og skulptural utsmykning. Hans dekorasjoner i Vålerengen kirke (1905–09, ødelagt av brann 1979) og Det gamle krematorium (1912 og 1923) i Oslo innleder det nye norske freskomaleri. Glassmalerier av ham finnes bl.a. i Oscarskyrkan i Stockholm (33 vinduer, 1922 og 1929), Lund domkirke (korvinduer 1930), Århus og Oslo domkirke, Bryn kirke i Bærum og Borgestad kapell, mosaikk i Gjerpen kirke (1921), alter og annet kirkeutstyr i Bryn og Gjerpen kirker, lysekroner i Trefoldighetskirken i Oslo og Stavanger domkirke. I Nygårdsparken i Bergen står hans skulptur Jomfruen og enhjørningen. Av hans portretter kan nevnes de av Gunnar Knudsen og Nathan Söderblom.

Hans atelierbygning på Slemdal i Oslo ble åpnet som Emanuel Vigeland Museum i 1959. Det tønnehvelvede, dunkle hovedrommet, der hans urne er oppbevart, er et mausoleum med 800 m² vegger og tak helt dekket av freskoutsmykning med fremstilling av mange hundre nakne figurer. Det store freskomaleriet, kalt Vita (livet), skildrer menneskets livssyklus fra unnfangelse til død, med betydelig vekt på det erotiske. Store, svakt opplyste figurgrupper i bronse gjentar veggenes fremstilling av forplantningen. Rommets akustikk bidrar til dets meget spesielle preg.

Utdypning (NBL-artikkel)

Anbefalt litteratur