Is
Etter som Elivåger renner lenger bort fra kilden fryser elvevannet til is.

Elivåger er et navnet på flere mytologiske elver i den norrøne mytologien. Snorre skriver i Gylvaginning i den yngre Edda at i tidenes morgen fantes bare kløften Ginnungagap, men lenge før verden blir til oppstår Nivlheim, den mørke verden, hvor kilden Hvergelme ligger. Ut i fra den springer elvene Elivåger med elvestrøm fylt med gift.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt ‘byge’ og ‘vann, sjø, væske’
Også kjent som
Élivágar

Når Elivåger renner langt bort fra kilden, blir elvevannet så kaldt at det fryser til is og dampen som blir dannet av giften i Elivåger fryser til rim. Rimlaget vokser og fyller etter hvert hele den ene siden av Ginnungagap. På den andre siden av Ginnungagap ligger ildverdenen Muspelheim. Når kulden fra rimet og varmen fra ilden møtes, dannes det damp og dråper av smeltet giftig rim og fra dette oppstår ur-jotnen Yme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg