Elias Fiigenschoug

Levetid - kommentar
1600-tallet
Også kjent som
el. Fiigenschow

Innhold

norsk maler, den betydeligste i barokken, muligens født i København, virket i Bergen ca. 1630–60. Har antagelig gått i lære i Amsterdam, hvor vi vet han hadde forbindelse med ledende kunstnerkretser. Hans portrettstil er i sin klare, nøkterne verdighet typisk nederlandsk. Han har utført en rekke presteportretter: ekteparene Miltzow (1633) og Nordal (1641), magister Hans Samuelsen Schreuder og sønnen Otto Hanssøn Schreuder fra Stadsbygd kirke (1657), dessuten livfulle portrettmedaljonger av de tyske kjøpmennene Bonhoff og Mestmacher (1643) på deres epitafier i Mariakirken i Bergen, det fornemme kvinneportrettet (1644) fra Innvik kirke og et mannsportrett (1651) fra samme sted. I et par gruppebilder av sogneprestene Thomas Samuelsen Uro (Ulvik kirke) og Peder Gabelsen (fra Innvik kirke, nå i Bergens Museum) med familier, begge fra ca. 1650, viser han derimot tydelig påvirkning fra flamsk skole med den pompøse barokkbakgrunnen. Direkte lån fra Rubenskomposisjoner, kanskje formidlet gjennom stikk, viser Korsfestelsen på altertavlen i Voss kirke, De hellige tre konger på Mestmacherepitafiet og Johannes Døperen halshugges på Bonhoffepitafiet, det siste en omdannelse av Rubens' Kyros' død. Bergen Billedgalleri eier Christian 4 på likstrå (1656), visstnok en kopi. Det første egentlige landskapsmaleriet i Norge er hans prospekt av Halsnøy kloster (1656, Skokloster).

Videre lesning