Elias Fiigenschoug, norsk maler, Norges betydeligste i barokken. Han er muligens født i København, men virket i Bergen cirka 1630–60. Fiigenschoug har antagelig gått i lære i Amsterdam, hvor vi vet han hadde forbindelse med ledende kunstnerkretser. Hans portrettstil er i sin klare, nøkterne verdighet typisk nederlandsk. Han har utført en rekke presteportretter: ekteparene Miltzow (1633) og Nordal (1641), magister Hans Samuelsen Schreuder og sønnen Otto Hanssøn Schreuder fra Stadsbygd kirke (1657), dessuten livfulle portrettmedaljonger av de tyske kjøpmennene Bonhoff og Mestmacher (1643) på deres epitafier i Mariakirken i Bergen, det fornemme kvinneportrettet (1644) fra Innvik kirke og et mannsportrett (1651) fra samme sted.
I et par gruppebilder av sogneprestene Thomas Samuelsen Uro (Ulvik kirke) og Peder Gabelsen (fra Innvik kirke, nå i Bergens Museum) med familier, begge fra cirka 1650, viser han derimot tydelig påvirkning fra flamsk skole med den pompøse barokkbakgrunnen. Direkte lån fra Rubens komposisjoner, kanskje formidlet gjennom stikk, viser Korsfestelsen på altertavlen i Voss kirke, De hellige tre konger på Mestmacherepitafiet og Johannes Døperen halshugges på Bonhoffepitafiet, det siste en omdannelse av Rubens' Kyros' død. Bergen Billedgalleri eier Christian 4 på likstrå (1656), visstnok en kopi. Det første egentlige landskapsmaleriet i Norge er hans prospekt av Halsnøy kloster (1656, Skokloster).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.