Elias Blix, født i Gildeskål, norsk teolog og salmedikter. Cand.theol. 1866. Studerte 1871–72 semittiske språk og gammeltestamentlig teologi i Tyskland, hovedsakelig Leipzig. 1876 dr.philos. på avhandlingen De vigtigste Udtryk for Herre og Fyrste i de semitiske Sprog. Ble 1879 ekstraordinær professor i hebraisk. Kirkeminister i Sverdrups regjering 1884–88, avbrutt av virke som minister ved statsrådsavdelingen i Stockholm 1885–86. I teologisk henseende var Blix konservativ, men radikal i målsak og politikk.

Størst betydning har Blix hatt som salmedikter og som bibeloversetter til nynorsk; i den oversettelse av Det nye testamente som utkom 1890, hadde han den vesentligste andel. I 1869–75 utkom hans Nokre salmar, gamle og nye, dels originale, dels oversatte (2. økede utgave 1883), og 1892 ble hans salmesamling autorisert til bruk ved siden av de eldre salmebøker i de menigheter som gjorde vedtak om det. Han er den viktigste og mest produktive forfatter av salmer på nynorsk. Hans mest kjente salmer er «Fedrelandssalmen» Gud signe vårt dyre fedreland og pinsesalmen No livnar det i lundar.

Minnestøtte over Blix står på Blixtunet ved Våg i Gildeskål, Blix' fødested.

• Utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur