østerriksk forfatter. Studerte bl.a. orgel og komposisjon i Wien, senere teatervitenskap og kunsthistorie. Hun har skrevet romaner, teaterstykker, hørespill, libretti, dreiebøker for film og vært aktiv som oversetter. Hennes tekster viser manipulerte eksistenser i et avindividualisert samfunn, bestemt av mannens undertrykkelse av kvinnen, falske lykkeforestillinger og kapitalismens lover. Kjente romaner er wir sind lockvögel baby! (1970), Die Liebhaberinnen (1975) og den provoserende, anti-pornografiske Lust (1989). Her forsøker hun å etablere et kvinnelig pornografisk språk, men innser at det obskøne er mannens domene. Kvinnen er et offer og har derfor ikke et eget språk. Jelinek viser at den seksuelle utnyttelsen av kvinnen er et grunnmønster i vår kultur.
I dramaet Was geschah, nachdem Nora ihren Mann verlassen hatte oder Stützen der Gesellschaft (1979) er en fortsettelse av Ibsens drama og viser kvinnens mislykkede frigjøringsforsøk. Dette er også temaet i dramaet Clara S. (1981), hvor den geniale, men syke komponisten Robert Schumann dreper sin begavede hustrus kreativitet. Fortellingen Die Klavierspielerin (1983, norsk overs. Pianolærerinnen, 2005; filmatisert 2001, regi Michael Haneke) viser hvordan en begavet kvinnelig musiker trekkes ned i avgrunnen på grunn av en nevrotisk seksualitet.
Som Jelineks hovedverk regnes romanen Die Kinder der Toten (1995), hvor hun fremstiller Østerrike som et dødsrike og spiller ut alle sine hovedtemaer: Østerrike-hat, seksualitet, mor-datter-forholdet og provinsånd.
Som teaterdikter forlot Jelinek tidlig bruken av konvensjonell handling og psykologisk persontegning. Hennes dramaer er uten handling, personene har ingen egen individualitet. Hovedpersonen for Jelinek er språket selv. Dramaet Wolken. Heim (1988) er en collage av sitater fra bl.a. Hölderlin, Fichte, Heidegger og brev skrevet av Rote-Armee-Fraktion-fanger. Her dreier det seg om nasjonalsosialisme, sjåvinisme, fremmedhat. Dette står også sentralt i stykket Totenauberg (1992), om forholdet mellom Martin Heidegger og hans jødiske venninne, filosofen Hannah Arendt. Stykket Raststätte (1994) behandler også forholdet mellom kjønnene, mens Ein Sportstück (1998) er en absurd hatorgie mot dyrkingen av mannskroppen. Das Werk (2003) er et angrep på utnyttelsen av tvangsarbeidere og en metafor på traumer i den østerrikske etterkrigstiden. Bambiland (2003) er et sarkastisk oppgjør med medienes rolle under Irak-krigen.
Få forfattere har holdt så konsekvent fast ved sitt engasjement og sitt estetiske konsept som Elfriede Jelinek. Det har gjort henne til en meget omstridt forfatter.
Jelinek ble tildelt Georg Büchner-prisen i 1998 og Nobelprisen i litteratur for 2004.