Elefantordenen

Ordenstegnet er en diamantprydet, hvitemaljert gullelefant med tårn på ryggen og en mahout (elefantfører) på nakken.

Ordenstegnet bæres ved høyre hofte i lyseblått skulderbånd eller, ved høytidelige anledninger, i gullkjede prydet med tårn og elefanter. Skulderbånd og kjede bæres ikke samtidig. I tillegg skal ridderne bære en krasjan formet som et åttetagget sølvstjerne belagt med en forgylt og rødemaljert skive prydet av et kors av perler og omgitt av en laurbærkrans i sølv. Den bæres på venstre side av brystet.

Skulderbåndets farge ga i sin tid opphav til betegnelsen «blå ridder», for å skille innehaverne fra de «hvite riddere», som var medlemmer av Dannebrogordenens øverste klasse.

Under enevoldstiden (1660–1849) kunne elefantridderne ved høytidelige anledninger, som for eksempel ordensdagene (se nedenfor) bære en egen ordensdrakt, som besto av hvit jakke med kniplingskrave, gullbroderte kanter og knapper, hvite løstsittende knebukser og hvite knestrømper, karmosinrød kappe med hvite kanter og hvit skulderkappe med gullbroderier, samt svart hatt med røde og hvite strutsefjær. Drakten ble avskaffet etter at eneveldet opphørte med grunnloven av 1849.

Elefantordenen har nå (2020) tre årlige høytidsdager:

• 1. januar (Riddernes ordensdag)
• 16. april (H.M. Dronningens fødselsdag)
• 28. juni (kong Valdemar Seiers fødseldag)

De to siste er felles med Dannebrogordenen.

Før 1808 hadde Elefantordenen fire årlige høytidsdager: den til enhver tid regjerende monarkens fødselsdag, 3. juledag, 3. påskedag og 3. pinsedag.

Kong Christian 5 innrettet på slutten av 1600-tallet et eget ordenskapell for Elefantordenen og Dannebrogordenen på det øverste galleriet i slottskirken på Frederiksborg slott.

I forbindelse med Frederik 6s reorganisering av de danske ordnene i 1808 ble hele slottskirken ombygd for å tjene som et utvidet ordenskapell, men disse endringene ble tilbakeført i 1833.

Elefantordenen var opprinnelig et religiøst brorskap eller ordenssamfunn, som ble opprettet av kong Christian 1 på midten av 1400-tallet (senest i 1457) under navnet Guds Moders Selskab. Både menn og kvinner kunne opprinnelig være medlemmer, men det totale antall riddere skulle ikke overstige 50. Det opprinnelige ordenstegnet var en kjede med et anheng som viste et bilde av jomfru Maria med Jesusbarnet. Fra slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet kjennes det ordenskjeder der elefanter dannet ett eller flere ledd. Valget av elefanten som symbol knytter an til eldre tiders oppfatning om at elefanten var et forbilde for menneskene gjennom sin tilbøyelighet til å leve i stabile (om ikke nødvendigvis monogame) parforhold og dens omsorg for avkommet.

I forbindelse med innføringen av den protestantiske lære som statsreligion i Danmark-Norge fra 1536, ble det opprinnelige brorskapet oppløst. Kong Frederik 2 tok opp igjen utdelingen av ordenstegn i 1559 og 1580 (til totalt 25 personer). I kong Christian 4s regjeringstid skjedde det tildelinger i 1616, 1633 og 1634 (totalt 27 personer, herav tre medlemmer av kongehuset) og under kong Frederik 3 ble ordenstegnet delt ut til i alt 61 personer (herav fire medlemmer av kongehuset). Kong Christian 5 fortsatte tildelingen etter sin tronbestigelse i 1670, og han reorganiserte ordenen med nytt navn og nye statutter, første gang i 1679 (revidert i 1691) og på ny i 1693.

Ordenen var etter dette bare for «fremmede potentater og herrer av den evangeliske religion, ordensherrens geheimste råd, høyeste ministere, generalpersoner og riddere av Dannebrog» (med 'ridder' menes her medlemmer av Dannebrogordenens øverste klasse, fra 1808 kalt storkors). I disse statuttene ble antallet elefantriddere begrenset til 30 (medlemmer av det danske kongehuset og utenlandske fyrster ikke medregnet), og kvinner kunne ikke lenger bli medlem. Antallsbegrensningen og religionskravet ble strøket i 1808. I nyere tid (siden 1958) har også enkelte kvinner (bare kongelige) fått ordenstegnet, men disse innehaverne regnes ikke med blant ordenens riddere.

Ut over bestemmelsene i ordenens egne statutter finnes det ingen formelle kriterier for hvem som kan tildeles Elefantordenen, men over tid har det utviklet seg en relativt fast praksis, der de viktigste punktene er:

• Fremmede staters statsoverhoder får ordenen «i bytte» mot vedkommende lands høyeste verdslige orden (dersom de har en slik) ved gjensidige statsbesøk. For eksempel får ikke USAs presidenter Elefantordenen ved slike anledninger, ettersom USA ikke selv deler ut ordener. Ved statsbesøk mellom monarkier eller andre særlige anledninger knyttet til det danske kongehuset eller det andre landets fyrstehus, kan ordenen utdeles også til ikkeregjerende medlemmer av det andre fyrstehuset.
• I forbindelse med Danmarks deltagelse i forskjellige kriger har Elefantordenen tidligere vært tildelt enkelte utenlandske ikkekongelige som hadde gjort en særlig militær eller politisk innsats til Danmarks beste. Tre nederlandske marineoffiserer, to nederlandske ambassadører og en engelsk general fikk således ordenen under krigene i andre halvdel av 1600-tallet, under og etter napoleonskrigene fikk hærførerne Wellington og Blücher samt den østerrikske kansleren Metternich ordenen, og i kjølvannet av andre verdenskrig ble den gitt til de allierte øverstkommanderende Eisenhower og Montgomery samt den britiske statsmannen Winston Churchill.
• På 1800- og 1900-tallet ble det dessuten utnevnt en håndfull ikkeadelige dansker, som hadde gjort en særlig vitenskapelig eller samfunnsmessig innsats; blant dem var vitenskapsmennene Johan Nicolai Madvig, Vilhelm Thomsen og Niels Bohr og forretningsmennene Hans N. Andersen og Mærsk Mc-Kinney Møller.

Totalt har omkring 800 personer så langt blitt tildelt Elefantordenen (tallet er oppdatert til utgangen av 2018).

Før oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 hadde totalt tre norskfødte undersåtter fått Elefantordenen: Riksadmiral Henrik Bjelke (sønn av kansler Jens Bjelke) fikk den i 1648, general Georg Frederik von Krogh i 1801 og utenriksminister Niels Rosenkrantz i 1811.

Under unionen med Sverige (1814–1905) ble ordenen gitt til i alt ti mannlige medlemmer av det daværende svensk-norske kongehuset, den norskfødte forretningsmannen Peter Hersleb Classen (1738–1825) fikk den i 1823 og stattholder Severin Løvenskiold ble ridder av Elefantordenen i 1848.

Siden 1905 er det blant nordmenn kun medlemmer av det norske kongehuset som har fått Elefantordenen: kong Olav 5 (som kronprins i 1921), kong Harald 5 (som kronprins i 1958), dronning Sonja (som kronprinsesse i 1973), kronprins Haakon (1991), prinsesse Märtha Louise (1992) og kronprinsesse Mette-Marit (2014).

• verdslig orden
• Danmarks historie