Eleanor Roosevelt var en amerikansk politiker, aktivist og forfatter. Hun jobbet spesielt med fredsarbeid, økonomisk utjevning og kvinners politiske deltakelse, og senere i livet menneskerettigheter, arbeid for krigsflyktninger og svarte amerikaneres rettigheter i USA. Hun var gift med president Franklin Delano Roosevelt og var USAs førstedame fra 4. mars 1933 til hans død 12. april 1945. Hun ledet arbeidet med å utforme komitéutkastet til FNs menneskerettighetserklæring, ratifisert i 1948.
Eleanor Roosevelt
Faktaboks
Eleanor Roosevelt
Født Anna Eleanor Roosevelt
- Uttale
- rˈouzvelt
- Født
- 11. oktober 1884, New York City, New York, USA
- Død
- 7. november 1962, New York City, New York, USA
Eleanor Roosevelt
Oppvekst, familie og utdannelse
Eleanor Roosevelt som ung jente. Foto fra 1898.
Av
Ukjent fotograf/National Archives and Records Administration.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Eleanor Roosevelt var datter av Anna Hall og Elliot Roosevelt, begge fra mektige og velstående amerikanske familier. Farens bror Theodore Roosevelt var president i USA fra 1901 til 1909. Begge Eleanors foreldre døde før hun var ti år, og hun og broren vokste i hovedsak opp hos bestemoren Mary Livingston Ludlow Hall (1843–1919).
I 1899, da hun var 15 år gammel, ble Eleanor sendt til Allenswood Academy utenfor London, England, der hun ble svært påvirket av skolens daværende rektor Marie Souvestre. Souvestre drev en progressiv skole for unge jenter fra velstående familier, som la vekt på jentenes intellektuelle utvikling og etiske dannelse. Hun tok seg spesielt av Roosevelt, som utmerket seg som en drevet og interessert elev.
Ekteskap med Franklin D. Roosevelt
Eleanor Roosevelt og ektemannen Franklin D. Roosevelt med to av barna i 1908.
Da hun kom tilbake til USA som 18-åring møtte Roosevelt sin fjerne slektning Franklin Delano Roosevelt gjennom venner. De to forlovet seg i 1903, og giftet seg i 1905. Eleanor Roosevelt og Franklin D. Roosevelt fikk til sammen seks barn, Anna (1906–1975), James (1907–1991), Franklin D. jr. (født 1909, død samme år), Elliot (1910–1990), Franklin Delano jr. (1914–1988) og John Aspinwall (1916–1981).
Ekteskapet med Franklin D. Roosevelt varte frem til hans død i 1945, men etter et langvarig forhold mellom Franklin og Eleanors sosialsekretær Lucy Mercer i årene 1914–1918, levde de to i praksis separate liv i det private, på tross av nært politisk samarbeid.
Politisk arbeid i og utenfor Det demokratiske partiet
Foto fra 1932.
Eleanor Roosevelt var involvert i politisk organisering og aktivisme i store deler av sitt liv, for en rekke saker. Etter skolegangen jobbet hun en periode frivillig som gym- og danselærer for barn og ungdom i et senter for praktisk sosialarbeid i New York, og ble der kjent med settlement house-bevegelsen, startet av blant andre Jane Addams. Under første verdenskrig var hun aktiv i amerikanske Røde Kors, og jobbet frivillig på marinens sykehus.
Etter Franklin Roosevelts valg til folkerepresentant i staten New York i 1911, flyttet de to til Albany, New York. Etter dette ble også Eleanor Roosevelt mer aktiv i politikken og i Det demokratiske partiet. Hun satt i styret i New York League of Women Voters fra 1920, og brukte plattformen sin der til å arbeide for Folkeforbundet og Den internasjonale domstolen i Haag. Fra 1921 var hun styremedlem i Det demokratiske partiets kvinnekomité i New York.
I 1927 kjøpte Roosevelt den videregående skolen Todhunter sammen med venninnene Marion Dickerman (1890–1983) og Nancy Cook (1884–1962), og Roosevelt var viserektor og lærer ved skolen frem til 1933. De tre drev også en møbelfabrikk sammen, i tillegg til avisen Women's Democratic News, som Roosevelt var redaktør for.
Arthurdale og «The New Deal»
I 1934, på høyden av 1930-tallets store økonomiske depresjon, jobbet Roosevelt blant annet for å opprette et eksperiment i kollektivt samboerskap, landsbyen Arthurdale i West Virginia. Tanken var å skaffe fattige og arbeidsløse familier brukbare husvære. Roosevelt håpet at Arthurdale skulle fungere som et modellsamfunn for andre fattige samfunn på den amerikanske landsbygda, i samspill med de økonomiske tiltakene som Franklin Roosevelts regjering organiserte gjennom New Deal.
Arthurdale-prosjektet har fått kritikk for at det bare var hvite familier som fikk flytte inn, en kritikk det har kommet frem at også Roosevelt selv rettet mot de som drev prosjektet lokalt (se Blanche Wiesen Cook, volume 2 for nærmere diskusjon av kritikken og av Arthurdales mangler).
Krigsårene
Eleanor Roosevelt med kronprinsesse Märtha og kronprins Olav i Norge i 1950. Det norske kronprinsparet ble venner med det amerikanske presidentparet under andre verdenskrig.
Av
Ukjent fotograf/National Archives and Records Administration.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Roosevelt var underdirektør for USAs sivilforsvar fra 1941 til 1942. Under andre verdenskrig arbeidet hun også for å åpne USAs grenser for jødiske flyktninger og andre dissidenter fra det nazifiserte Europa. Hun hadde nær kontakt med aktivister som blant andre journalisten Varian Fry (1907–1967) og drev lobbyvirksomhet for å skaffe visum til europeiske flyktninger. Hun foretok også en rekke diplomatiske reiser i sin rolle som førstedame, blant annet til England, Australia og New Zealand.
Borgerrettigheter
Roosevelt var svært imot de diskriminerende segregeringslovene i de amerikanske sørstatene. Særlig i perioden før andre verdenskrig fikk Roosevelt sterk kritikk fra amerikansk høyreside for sine demonstrative offentlige opptredener sammen med svarte kulturfigurer og politikere. Hun var en nær samarbeidspartner av Walter White, president i NAACP, og etter Franklin Roosevelts død i 1945 ble hun styremedlem i samme organisasjon.
Samtidig var Eleanor Roosevelts arbeid for borgerrettigheter svekket av både hennes egen bakgrunn som oppvokst i en familie der segregering og diskriminering ble sett på som en selvfølge, og av Franklin Roosevelts politiske avveininger. Franklin Roosevelt mente han trengte de sørstatlige rasistiske dixiekratene for å få gjennomslag for egen politikk både innenlands og utenlands, og Eleanor Roosevelt fikk dermed sjelden gjennomslag for sine forsøk på å lobbyere på NAACPs vegne i løpet av sin manns regjeringstid.
Forente nasjoner
Eleanor Roosevelt holder en plakat med FNs menneskerettighetserklæring på fransk, 1949
Menneskerettighetserklæringen
FN.
Lisens:
I 1947 ble Roosevelt utnevnt av president Harry S. Truman til å være medlem av USAs delegasjon til det nyopprettede FN. Hun ble etter hvert leder for FNs kommisjon for menneskerettigheter, og var en ledende representant i komiteen som laget utkastet til Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Denne ble ratifisert i 1948. I 1953 gikk Roosevelt av, og jobbet frivillig for den amerikanske FN-foreningen. I 1961 ble hun igjen utnevnt som amerikansk delegat til FN av daværende president John F. Kennedy.
Forfatterskap
Roosevelt var en svært aktiv skribent, politisk taler og forfatter. Fra 1936 og helt frem til sin død i 1962 skrev hun daglig en avisspalte kalt «Min dag», som ble ført av en rekke aviser. Her skrev hun om ting som opptok henne både privat og politisk. Hun brukte denne spalten, og en serie med sponsede radioprogrammer, til å forsøke å påvirke opinionen i USA i en internasjonalistisk og kollektivistisk retning, både i tiden som førstedame og etterpå.
Roosevelt utgav i løpet av livet 27 bøker. Også disse er en blanding av personlige og politiske tanker. Hun skrev flere bind med selvbiografier, som This Is My Story (1937), This I Remember (1949) og On My Own (1958), og bøker rettet mot et ungt publikum om demokrati og menneskerettigheter, som When You Grow Up to Vote (1932), men også politiske bøker rettet mot et allment publikum, som It’s Up to the Women (1933), This Troubled World (1938) og The Moral Basis of Democracy (1940).
Kritikk og rollen som førstedame
Roosevelt var en kontroversiell figur i sin levetid, og særlig som førstedame, ettersom hun blandet flere roller, som aktivist, journalist (hun var langvarig medlem av den journalistiske fagforeningen), diplomat, presidentfrue, politiker i det demokratiske partiet og lobbyist med særlig nær tilgang til presidentmakten. Særlig var det mange som kritiserte at hun mottok til tider store honorarer for skribentvirksomhet og radioprogrammer mens hun var førstedame. Roosevelt selv forsvarte dette med at alt hun tjente på egen virksomhet gikk til politiske saker hun brant for, og at både det frivillige og betalte arbeidet dermed var en del av den samme gjerningen. Roosevelt var den første som aktivt og utad gjorde førstedamerollen til en politisk plattform, og har vært et forbilde for senere aktive førstedamer som Hillary Clinton og Michelle Obama.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Franklin D. Roosevelts presidentbiblioteks temasider om Eleanor Roosevelt
Litteratur
- Blanche Wiesen Cook: Eleanor Roosevelt – Volume 1: The Early Years, 1884–1933 (1992)
- Blanche Wiesen Cook: Eleanor Roosevelt – Volume 2: The Defining Years, 1933–1938 (1999)
- Blanche Wiesen Cook: Eleanor Roosevelt – Volume 3: The War Years and After, 1933–1962 (2016)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.