
El Greco, Den angrende Peter, 1610–14. Oljemaleri, 102 x 79,5. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo.
El Greco. 'Grekeren', eg. Domenico Theotocopoulos, født på Kreta, spansk maler, særegen kunstner i spenningsfeltet mellom renessanse, manierisme og barokk.
Han tilegnet seg bysantinsk maleriteknikk med bruk av rød bolusgrunn som han delvis lot skinne igjennom. Ca. 1565 drog han til Venezia og ble Tizians elev, men han mottok også inntrykk av Bassano og Tintoretto. Mens den første delen av hans liv særlig var preget av venetiansk senrenessanse, utviklet han seg de neste år til manierist i Roma, der han oppholdt seg 1570–76 hos miniatyrmaleren Giulio Clovio og snart gjorde seg bemerket. Han mottok nå impulser både fra Rafael, Michelangelo og Correggio. I 1577 ble han innkalt til Toledo for å utføre et alter for Santo Domingo el Antiguo-klosteret. Etter å ha malt to prøvebilder for Filip 2 i 1580 måtte han oppgi håpet om å bli hoffmaler, men hans kunst nådde snart stor popularitet i Toledo.
Karakteristisk for hans bilder er komposisjoner som aldri er i hvile, og de dristige komplementærfarger i svovelgult og indigoblått, rosarødt og smaragdgrønt samt lilla og oransje understreker det ekspressive innholdet.
Blant hans hovedverker er Grev Orgaz' begravelse (1586–88) i Santo Tomé, Toledo, altertavlen i hospitalet San Juan Afuera samme sted, Kristus blir avkledd i katedralen i Toledo og Marias kroning i Talavera la Vieja. Hans portretter ble i senere år båret av en asketisk livsholdning i forening med et mystisk overjordisk trekk, som i bildet av inkvisitoren Fernando Niño de Guevara. Rent visjonære er hans bilder fra den seneste tid: Åpningen av det femte segl (1608–14), en scene fra Johannes' åpenbaring – med voldsom intensitet har han levd seg inn i apostelens dommedagssyner; og Laokoon (ca. 1610, National Gallery of Art, Washington D.C.).
Bare unntaksvis malte El Greco landskap, som f.eks. det dramatiske stemningsbildet Toledo i tordenvær (1604–14, Metropolitan Museum, New York). Han benyttet ofte voksmodeller til sine komposisjoner, virket også som billedhugger, arkitekt og teoretiker.
Egenarten i hans maleri med de langstrakte figurer må sees som en personlig utforming av manieristiske idealer. Hans maleri er et isolert fenomen i spansk kunsthistorie, og det forble uten etterfølgere. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier Den angrende Peter (ca. 1610–14).
Et utvalg hovedverker
| Kristus blir avkledd |
1577–79 |
Katedralen i Toledo |
| Filip 2's drøm |
1579–80 |
Escorial, Madrid |
| Den hellige Mauritius' martyrium |
1580–83 |
Escorial |
| Grev Orgaz' begravelse |
1586–88 |
S. Tomé, Toledo |
| Kristi oppstandelse |
1600–05 |
Prado, Madrid |
| Kristi dåp |
1584–94 |
Prado |
| Kristus på korset |
1600–05 |
Prado |
| Apostlene Peter og Paulus |
1594–1604 |
Nationalmuseum, Stockholm |
| Den hellige familie |
1590-årene |
Hospital Tavera, Toledo |
| St. Andreas og St. Franciscus |
1594–1604 |
Prado |
| St. Martin og tiggeren |
1597–99 |
National Gallery of Art, Washington |
| Kristus driver kjøpmenn ut av tempelet |
1600 |
National Gallery, London |
| Toledo i tordenvær |
1604–14 |
Metropolitan Museum of Modern Art, New York |
| Visitasjonen |
1604–14 |
Dumbarton Oaks, Washington |
| Laokoon |
1610 |
National Gallery of Art, Washington |
| Åpningen av det femte segl |
1608–14 |
Metropolitan Museum of Art, New York |
| Marias himmelfart |
1608–13 |
Museo de Santa Cruz, Toledo |
| Den angrende Peter |
1610–14 |
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo |