tysk kjemiker og krystallograf. Han ville opprinnelig bli filolog, men startet i stedet å studere medisin i Gøttingen og ble fanget inn av kjemien. I 1818 reiste han til Berlin og arbeidet med fosfater og arsenater og bekreftet hva Jöns Jacob Berzelius hadde funnet. Han fant også flere salter som hadde samme ytre form og analog bruttoformel. 1820-21 arbeidet han sammen med Berzelius i Stockholm, og ga fenomenet han hadde oppdaget navnet isomorfi – krystallografi. Han fant også at isomorfe stoffer dannet blandkrystaller. Fenomenet hjalp Berzelius til å bestemme atomvekten for flere grunnstoffer.I 1822 ble han knyttet til universitetet i Berlin hvor han ble professor i 1825. Han fortsatte sine studier av krystaller og fant at samme forbindelse kunne krystallisere i to former: han kalte stoffet dimorft. Han studerte også hvordan krystallers ytre form ble endret med temperaturen.
I 1833 publiserte han sin lærebok i kjemi med en rekke nye resultater som han ikke hadde publisert tidliger. Han ble interessert i geologi og særlig vulkaner. Hans observasjoner ble først publisert etter hans død. Læreboken kom i flere utgaver og en femte utgave ble planlagt i 1855, men han døde før arbeidet var ferdig.