Biletlege, tekstlege og arkeologiske kjelder viser at musikk spela ei vesentlig rolle i Det gamle Egypt under alle periodar, det vil sei cirka 3100 fvt. til 400 evt. Mesteparten av informasjonen kjem frå representasjonar og tilhøyrande tekst på veggane i gravkammer og tempel, men ein finn også informasjon på kister, papyrus, steintavler, statuar og diverse objekt. Den store mengda kjelder gjer det muleg å identifisere namn på ulike musikkinstrument, titlane til dei som utførte musikken, samt eit forklarande vokabular. Ei fullstendig forståing er derimot problematisk.
Musikk som uttrykksform vart nytta i ulike typar rom – privat, offentleg og liminal: i tempel, palass, som del av prosesjonar og festivalar, militære paradar, i gravkult, men også ved private arrangement. Alle er konkrete indikasjonar på musikken sitt gjennomgripande nærvær i Det gamle Egypt.
I tempelet hadde musikk ein særleg viktig funksjon, og til templa høyrte dansarar, sangarar og musikarar viss rolle blant anna var å vekke guden hver morgen, og dysse dei i søvn kvar kveld. Et viktig instrument var rasleinstrumentet sistrum, som var knytta til gudinna Hathor som ein fin att i romertidas Isis-dyrkelse.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.